Dinosaurene lever!

Noen ganger skulle jeg virkelig ønske jeg var ti år igjen. Når det kommer sirkus til byen, når den første snøen faller - og når jeg ser en film som «Dinosaur».

For en generasjon som er oppvokst med ganske elendig trick-fotografering , det var det spesialeffekter het for tretti år siden, er «Dinosaur» et underverk. Dataanimasjonen er fantastisk. Filmskaperne har koblet de animerte dinosaurene til virkelige bakgrunnsbilder med sømløst resultat. Akkurat på det punktet er filmen uovertruffen. Bare tanken på å diskutere det er fåfengt.

Men så var det dette med innholdet, da. Tiåringen i meg slukte den banale fortellingen om den foreldreløse, snille planteeteren som lærer sine omgivelser at eneste vei til suksess i en grusom verden, er samhold. Dagens sju-, åtte-, ni- og tiåringer vil garantert også sluke den uten videre spørsmål.

Men mer kritiske og eldre seere vil nok ergre seg. Hvorfor kunne ikke giganten Disney satt av litt mer midler til å utvikle en mer original historie? Men la nå ikke det drepe gleden. «Dinosaur» er så flott å se på at det alene er verd billetten.

Den norske versjonen er god - på typisk Disney-vis snakker alle de «snille» dinosaurene mye. Men frykt ei: De synger ikke.

Stem på din dinosaur-favoritt!

Se Dagbladet.nos Filmnytt!

FANTASTISK: Banal historie, svulstig musikk og tidvis ganske klissen. Mye å svelge for voksne, men klarer du det likevel, er Disneys siste en flott filmopplevelse. Reint teknisk er dataanimerte «Dinosaur» fantastisk.