STOREBROR: «Å kaste mistanke over så mange mennesker gir ingen mening. Når det i tillegg ikke gir politifaglig gevinst, bør det være enkelt å skrinlegge Datalagringsdirektivet en gang for alle», skriver Hoff. 
Foto: Øistein Norum Monsen
STOREBROR: «Å kaste mistanke over så mange mennesker gir ingen mening. Når det i tillegg ikke gir politifaglig gevinst, bør det være enkelt å skrinlegge Datalagringsdirektivet en gang for alle», skriver Hoff. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Direktivet som ikke virket

Nå bør det bør være enkelt å skrinlegge Datalagringsdirektivet en gang for alle.

Meninger

Datalagringsdirektivet (DLD) ble 8. april kjent ugyldig og opphevet med umiddelbar virkning av EU-domstolen. EUs justiskommisjonær svenske Cecilia Malmström slår fast at det er lite trolig at EU vil utarbeide et nytt datalagringsdirektiv. Nyheten om at Norge vil følge domstolsvedtaket fra EU å legge arbeidet med DLD på is, er svært godt nytt.

Når DLD nå har falt kommer det nye opplysninger kommer frem i de landene som har implementert direktivet. Disse opplysningene bør bli et viktig bakteppe for den videre diskusjonen i Norge, når regjeringen nå har signalisert at de må starte helt på nytt.

I Danmark ble det i 2013 lagret 3500 milliarder opplysninger om danske borgeres bruk av telefon og internett. Dette tilsvarer 621 975 opplysninger per dansk borger. Overvåkningen har kostet over 200 millioner danske kroner å etablere, og årlig drift har vært på 50 millioner kroner.

At direktivet har kostet masse penger å innføre er ingen hemmelighet, men det dansk politi nå uttaler om nytten av direktivet, bør slå bena under videre planer om å redesigne direktivet i Norge.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Politiet i Danmark kan nå endelig snakke fritt om sine erfaringer. De stadfester at telefonopplysninger, det vil si hvem ringer til hvem og lokasjonsbestemmelse er av betydelig verdi i kriminalsaker. DLD tilførte imidlertid lite nytt. I Danmark så vel som i Norge, kan politiet gå til retten og få utlevert trafikkdata fra teleoperatørene i kriminalsaker. Men der hvor DLD virkelig har spilt fallitt er på internettlogging. Internett står i Danmark for 90 prosent av volumet. I Danmark har man samlet inn datainformasjon siden 2007. Folketingets Rettsutvalg slo i 2013 fast at det enorme materialet med trafikkdata fra internett var verdiløst.

Tidligere sjef for Politiets Efterretningstjeneste i Danmark, Hans Jørgen Bonnichen går i Berlinske nå så langt som å kalle loggingen i Danmark som «digital idioti» og «helt ute av proporsjoner.» Og han utdyper at DLD har virket mot sin hensikt, ved at det faktisk har blitt vanskeligere å finne nålen i høystakken, fordi informasjonsmengden har blitt altfor stor og uoversiktlig.

Å kaste mistanke over så mange mennesker gir ingen mening. Når det i tillegg ikke gir politifaglig gevinst, bør det være enkelt å skrinlegge DLD en gang for alle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook