-  Direktører tror de er verdens lys

Jan Guillou har skrevet bok om de rikes fiksekultur i Sverige. I går holdt han foredrag for norske næringslivsfolk

Jan Guillous nabo på Östermalm i Stockholm er en rik eldre dame. Hun marsjerte ut av ICA-butikken da den tidligere Skandia-direktøren Lars Ramquist kom inn. Hun ville vise en diskré avsky overfor mannen som punkterte forsikringsgiganten med svære personlige bonuser i egen lomme.

-  Ikke så stor demonstrasjon, men tydelig markering mot en demoraliserende aktør.

Forfatteren forteller dette rett etter at han holdt foredrag for norske næringslivsfolk i Oslo. Guillous poeng er at typer som Skandia-ledelsen og andre innen fikse-trikse-smøre-kulturen skaper en avmakt og et raseri blant folk flest.

-  Hver eneste selvangivelse-utfyller ser for seg Skandia-direktørens fete bonuser idet han skriver ned sine egne små tall. Vinmonopol-skandalen åpnet for noe vi ikke hadde sett før. Avmakten gir seg fysiske utslag. Sverige burde være verdens friskeste land. Likevel er 1,4 millioner mennesker sykmeldte hver dag. Sykefraværet har selvsagt ikke noen direkte sammenheng med toppsjefers bonuser, men det er tegn på demoralisering og en reaksjon på at alt synes å være mulig og lovlig for noen. De ordner seg, mens jeg ...  synes mange å tenke, sier Guillou.

Bortskjemte barn

Bakgrunnen for at Guillou er invitert til å holde foredrag om privilegie-kulturen er boka hans «Tyvenes marked» som nå er oversatt til norsk.

I den beskriver han miljøet rundt «Lidingø-ligaen», en reell krimsak fra 2002 som involverte deler av den svenske finanseliten og deres bortskjemte barn. Karakteristisk for saken var at få av dem oppfattet svære tyverier som kriminelt og at de fleste trodde gode advokater kunne få dem ut av alle kniper.

-  Vi står overfor en ideologisk forskyvning i samfunnet. Den begynte for 10- 15 år siden, er internasjonal og står for en legitimering og rettferdiggjøring av rikdom. De som er innenfor denne sekten av rike, har maktet å få resten av verden med på sin trosretning.

SKAPER AVMAKT: - Hver eneste selvangivelse-utfyller ser for seg Skandia-direktørens fete bonuser idet han skriver ned sine egne små tall. Fikse-trikse-smøre-kulturen skaper en avmakt og et raseri blant folk flest, sier den svenske forfatteren Jan Guillou, som er aktuell med boka «Tyvenes marked». Foto: Ole C.H. Thomassen
SKAPER AVMAKT: - Hver eneste selvangivelse-utfyller ser for seg Skandia-direktørens fete bonuser idet han skriver ned sine egne små tall. Fikse-trikse-smøre-kulturen skaper en avmakt og et raseri blant folk flest, sier den svenske forfatteren Jan Guillou, som er aktuell med boka «Tyvenes marked». Foto: Ole C.H. Thomassen Vis mer

-  Hvorfor kaller du det sekt, det er faktisk lovlig å tjene penger?-  Jeg bruker ordet sekt fordi alle innenfor den lille gruppa er skjønt enige, bekrefter hverandre, har felles fiender og er med i hverandres jaktlag. Derfor kommer det ofte som et sjokk på dem når media og samfunnet rundt dem reagerer på vanvittige lønninger og bonuser. I deres egne øyne er direktører verdens lys og fortjener all den ekstravaganse som finnes.

Snørrhovenhet

-  Hva med Norges rike, kommer deres rikdom og luksus opp mot dem du skriver om?-  Det er mye penger her også, men de skal ha jævlig svær hytte og båt for å komme opp mot gamle adelsslott fra 1600-tallet. Den svenske historien gir spillerom for mer snørrhovenhet.

-  Du beskriver et grenseløst utsvevende natteliv rundt Stureplan i Stockholm, med rådyr champagne i glassene og vodkaflasker stukket opp i rumpa, tør jeg spørre hvordan du har researchet dette?-  Researchen i utelivet måtte skje via stråmann. Jeg kunne jo ikke gå ut på disse nattklubbene hvor prinsessene og rikmannsungene går, jeg er for gammel og for kjent til det. Jeg leste alt jeg kom over av journalistikk om dette. En av de skribentene jeg brukte mest - kanskje jeg skal si kopierte mest - kom etterpå til meg for å si dette var tatt på kornet.

På jakt

-  Jaktscenene hadde du allerede inne?-  Min rolle som jeger er årsaken til at jeg kan skrive om overklassen. Jeg har sett dem skyte, og jeg har sett dem spise middager etterpå. Det forteller mye om et menneske hvordan han dreper et dyr. Jeg har sett mye grusomhet i rikingenes jaktlag.

Jan Guillou er halvt norsk og har svært mange venner i Norge. Hans romanfigur Anna Holt og hans virkelige venn Anne Holt er sentrale personer i Guillous liv. Den norske krimforfatteren startet søsterforlaget til Guillous Piratforlag i Norge. Hvordan ser han på årets feiring av unionsoppløsningen i 1905?

Frykter svenskehat

-  Jeg er redd for at det skal bli så forbannet mye flaggvifting at det ender opp i et svenskehat. Det er ikke bra, og jeg skjønner egentlig ikke at dette er noe å feire, det var nettopp det gode forholdet mellom de to landene som gjorde at det ikke ble krig. Du vet, Anne Holt og jeg er de eneste som er personlig uenige i unionsoppløsningen i 1905, sier Jan Guillou.