Det blåser på toppene: Stein Olav Henrichsen, direktør for Munch-museet har vært i hardt vær i det siste. Økonomisk krise, mistillit og nedbemanning har preget de siste ukene. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Det blåser på toppene: Stein Olav Henrichsen, direktør for Munch-museet har vært i hardt vær i det siste. Økonomisk krise, mistillit og nedbemanning har preget de siste ukene. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Direktøren for det hele

En voldsom maktkamp har utspilt seg på det økonomisk kriserammede Munch-museet. Direktøren ser ut til å ha vunnet.

For den som ikke orker å bry seg med detaljene i Munch-saken nå, må hele greia framstå som en stor knute av dritt. Ingen kan bli enige om hvor det skal være, museet går med underskudd, politikerne krangler med hverandre - og ledelsen og de ansatte ved selve museet er i en bitter og offentlig konflikt. La meg minne om at det er Munch-år i år.

På den ene siden i denne tofrontskrigen, la oss kalle det den østfronten etter beliggenheten på Tøyen, øst i Oslo - har direktør Stein O. Henrichsen ved Munch-museet vært under usedvanlig kraftig skyts de siste ukene. Museet gikk i underskudd med 5,7 millioner i 2012, og må spare 12 millioner i år. Det skulle spares blant annet ved å kutte 16 årsverk - fra 71 til 54, ble det kjent i slutten av februar. Litt under en uke etterpå kom det fram i pressen at 26 ansatte rett etterpå sendte et brev til kommunen der de uttrykker bekymring for ledelsens kuttplaner. Ledelsen selv går klar av innsparingene, var en av innvendingene.

Dagen etter skrev Aftenposten detaljene i det som framstår som flere alvorlige budsjettmessige feilvurderinger fra ledelsen ved museet, Henrichsens egen millionlønn - og ansettelsen av ytterligere to direktører med millionlønn. Rask ble det også klart i pressen at nedbemanningsplanen til Henrichsen ble stoppet av kulturetaten i Oslo - med velsignelse fra politisk ledelse, kulturbyråd Hallstein Bjercke. Begrunnelsen var at man var redd museet ville begå brudd på lovbestemmelser i forbindelse med nedbemanningen.

Så skjer det noe rart.

Nedbemanningsplanen blir satt igang igjen. Var det noen høyere opp i det politiske systemet som overprøvet beslutningen?

Henrichsen får gå videre med personalkuttene sine. Men hvem var egentlig skurken? Det likner en påskekrim. Var det den utskjelte direktøren, eller politikerne? Uttalelser fra den tillitsvalgte for Fagforbundet ved museet, Tor-Bjørn Adelgren, belyser poenget. Tidlig angrep han ledelsen for kuttplanene, og kalte dem uforsvarlige og uforståelige. Seinere har han kritisert ledelsen i kommunen, og spurt hva de vil med museet. Han har sagt at politikerne er mer opptatt av å få et signalbygg, enn å drive Munch-museet. Adelgren refser både museumsledelsen og politikerne, og har gode argumenter i begge retninger.

Når både politikere og ledelse har svin på skogen, går Henrichsen klar. Nå skal han ikke redusere 16, men 15 årsverk. Har han vunnet? De ansatte har i alle fall tapt, og der er det nå totalt 46 ansatte som har skrevet under på bekymringsmeldingen om ledelsens kutt. Slikt blir det spennende arbeidsmiljø av. Er det noen andre som har tapt? La meg igjen minne om at det er Munch-år i år.