SENSASJON: Verden sett fra buksesmekken? Foto: Dagbladet
SENSASJON: Verden sett fra buksesmekken? Foto: DagbladetVis mer

Direktørens suksess

Et drastisk tradisjonsbrudd og sensasjonsjag.

Meninger

Munch-direktør Henrichsen har suksess med å friste mer eller mindre museums-fremmed publikum. Når hensikten helliger midlet, - midlet som består i brudd med tradisjon og miljø: «Bruddet» som er en tradisjon fra 1917 da Duchamp la pissoaret i kunstsalongen.

Direktøren har for sin del plassert effekter og grafitti fra pissoarene i «sitt» museum.

Publikum trenger jo hjelp mot sine fordommer, så lenge man ligger under for konvensjonene som rådet rundt år 1900.

Merkelig da at ingen lenger finner Munchs erotiske temaer provoserende eller lidderlige. Kan hende råder snarere nye konvensjoner - i mangel av illusjoner eller «fordommer», i litt av et omvendt snobberi. Ærlig nok sier da også Melgaard at han ikke føler seg beslektet med Munch.

Rolf Stenersens «Nærbilde av et geni» bekrefter denne ulikheten ved å sitere følgende: «Jeg skal male mennesker som puster og føler, elsker og lider. Folk skal fatte det hellige ved det og ta hatten av, som i en kirke».

Nær Melgaard blir det mer naturlig å sitere Henrik Sørensens ord fra femti-tallet da Mykle var aktuell: «Verden sett fra buksesmekken».

Poenget er selvsagt polarisering og konfrontasjon - uheldig for begge parter, ved inntrykket av kollisjon. Her gjelder aller minst slektskap og dialog til å belyse gjensidig, men relieff-effekt mot Munch som kulisse.

Problemet er da heller ikke Melgaard, heller ikke direktør Henrichsen, men hvem det var som ansatte ham - på hvilke vilkår? Han må ha trodd det gjaldt å bekle rollen som ekstra listig salgsagent, og for enhver pris hanke inn flest mulig sensasjonslystne. Munch kommer disse nettopp ikke for å beglo!

Andre føler seg undervurdert, og kommer ikke. De «merker hensikten, og blir forstemt».

Også direktøren er utstilt.