Uenige: Tenor Jussi Björling og dirigent Carl Garaguly i Konsertpaleet, 1954. Foto: Festspillene i Bergen
Uenige: Tenor Jussi Björling og dirigent Carl Garaguly i Konsertpaleet, 1954. Foto: Festspillene i BergenVis mer

KLASSISK-KOMMENTAREN:

Dirigenten forlot prøven i sinne. Etterpå ble Jussi Björling innelåst på hotellrommet

Jussis kraft, håp og smerte.

Kommentar

«»Festspillene i Bergen ble etablert i 1953 med verdenstjerner på plass fra første stund. Året etter skulle den svenske tenoren Jussi Björling (1911-1960) gi konsert med Bergensfilharmonien. Det gikk dårlig på prøvene, dirigent Carl von Garaguly kom definitivt ikke overens med solisten. Jussi var misfornøyd med dirigentens tempovalg og stil, og det endte med at maestro von Garaguly forlot prøven i raseri. Jussi Björling overtok ledelsen av øvelsen selv, og et sjokkert orkester spilte videre og latet som ingenting. The show must go on.

Festspill-ledelsen satte om kvelden opp vakt utenfor hotellrommet til Jussi. Dette for å hindre at den skattede solisten skulle ta seg en tur på byen og være uopplagt til konserten neste dag. Tenoren fant seg ikke i å bli innelåst og klatret istedet ut vinduet. Björling hadde en opplevelsesrik kveld som oppfylte egne behov. Festspillkonserten ble ujevn. Händels «Om bra mai fu» fra «Xerxes», Stradellas «Pita Signore» og Verdis «Ingemisco» fra «Requiem» var gedigne innslag fra det europeiske kjernerepertoar, men Jussi hadde slitt med halskatarr over en lengre periode og hadde også avlyst flere store konserter. Det var åpenbart at den svenske verdensstjernen ikke var på sitt beste.

I Hugo Alfvens «Skogen sover» og Jean Sibelius' «Sav, sav susa» var det som om stemmen fant nye krefter, dette er nordisk musikk på øverste hylle som knapt noen gjør bedre enn Jussi. Edvard Griegs «En svane», «En drøm» og «Jeg elsker dig» avsluttet solistavdelingen og påkalte enormt bifall. Tross sviktende helse og halsproblemer fikk publikum en opplevelse de sent vil glemme. Jussi Björling er uansett et fenomen selv når han synger for halv maskin. Dirigent Carl von Garaguly dukket også opp og bidro til en minneverdig konsert.

I 1953: Jussi året før opptredenen i Bergen. Foto: NTB scanpix Vis mer

Johan Jonatan «Jussi» Björling begynte å synge ved femårs-alderen. Sammen med brødrene Olle, Gösta og faren David etablerte de Björlingkvartetten som ble en stor suksess. Moren døde da Jussi var bare seks år gammel, og faren gikk bort da sønnen var femten. Fravær av trygge foreldre setter utvilsomt spor hos en sårbar sanger. Debuten ved Stockholmsoperaen fant sted da Jussi var 19 år gammel, og lovord og ry spredte seg raskt ut i verden. Konserter i Carnegie Hall (1937) og The Met (1938) ble nye milepæler, og Björling etablerte seg raskt som en av sin tids ledende tenorer.

Våren 1960 skulle Jussi Björling synge ved Royal Opera House (Covent Garden) i London. Et hjerteinfarkt gjorde seg gjeldende like før teppet gikk opp, men Jussi fullførte en av favorittrollene sine - Rodolfo i Puccinis «La Boheme» - denne kvelden. Noen måneder senere dør Jussi Björling, bare 49 år gammel. Begravelsen ble overført på svensk radio og TV, og sangeren er stedt til hvile i Store Tuna i Dalarna. Jussi Björling-muset i Borlänge ble åpnet i 1994 og er et gripende sted for formidling av denne store kunstnerens musikalske arv.

«O helga natt» med Jussi Björling er en legendarisk innspilling som mange har et sterkt forhold til. Når vi tenker på at dette opptaket ble gjort bare et års tid før Jussi døde, og vi vet at solisten slet med depresjoner, alkoholmisbruk og hjerteproblemer, blir opplevelsen som lytter formidabel. Kraft, håp og smerte veves sammen av en unik artist, og vi får tårer i øynene hver gang julesangen avspilles. «Cantique de noël» ble opprinnelig skrevet i 1847 av franske Adolphe Adam med tekst av Placide Cappeau, mens den svenske oversettelsen vi kjenner er fra 1899 (Augustin Kock).

Nils Bechs tolkning av «O helga natt» fra «Skam» har gitt sangen et nytt publikum. Et spennende talent som kan bringe arven etter Jussi videre til enda flere, er den norske tenoren Bror Magnus Tødenes fra Eiksund. Tødenes fikk nettopp Statoils store talentstipend på en million kroner. Debutplaten hans heter «Remembering Jussi» og viser en sanger som har stor kunstnerisk kompetanse og personlig ydmykhet. Nettopp det som skal til for å lykkes. Virkelig gode tenorer er sjelden vare og er kanskje den tøffeste utfordringen i den klassiske bransjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook