Dirty Pretty Things

Blodfattig trendrock uten de store øyeblikkene.

CD: Etter at Carl Barat forlot Pete Doherty med heroinsprøyta i armen og The Libertines trygt plassert i papirkurven, har briten brukt tida til å raske sammen et nytt ensemble. Resultatet hører du på Dirty Pretty Things\' debut «Waterloo to Anywhere», et småfattig forsøk på å ri den samme bølgen som har gjort The Jam-fantastene i Kaiser Chiefs, Arctic Monkeys og Franz Ferdinand til allemannseie. Med diskantvrengte forsterkere, store akustiske trommer, stakkato riffing og en spilletid på 33 minutter, er Dirty Pretty Things så urbritisk, kalkulert og påtatt tidsriktig at det bare blir kleint. Noen lyspunkt er det likevel. «If You Love a Woman» er et høflig nikk i retning Modern Lovers, mens «Wondering» spøker litt i The Libertines-land. Faren for at «Waterloo to Anywhere» okkuperer hylleplass i bruktbutikkene før året er omme er likevel overhengende.