MIDDELALDRENDE: Julianne Moore stråler som den danseglade noen-og-femti-årige Gloria. Vis mer

Anmeldelse: «Gloria Bell»

Disco for middelaldrende dame

Julianne Moore i nytt glansnummer.

«Gloria Bell»

4 1 6

Drama,komedie

Regi:

Sebastian Lelio

Skuespillere:

Julianne Moore, John Tuorturro

Premieredato:

8. mars 2019

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«Gloria Bell»

«Julianne Moore i nytt glansnummer»
Se alle anmeldelser

FILM: Det er med vekslende hell at utenlandske regissører gjenskaper sine egne filmer i engelskspråklige versjoner, slik vi nylig så med Hans Petter Molands «Cold Pursuit», nyversjonen av «Kraftidioten». Faren er stor for å miste originaliteten underveis, med mindre man har noe ekstra prisverdig å tilføre.

Forflyttet til LA

Det har Sebastian Lelio. Han har fått fantastiske Julianne Moore på laget når han har gjenskapt den opprinnelig chilenske filmen «Gloria» fra 2013. Nå heter filmen «Gloria Bell» og er forflyttet fra Santiago til Los Angeles. Alle hentydninger til Pinochets diktatur er naturligvis borte, men ellers er de to filmene temmelig like. Men, som sagt; Julianne Moore utgjør en fabelaktig gevinst.

Danser

Filmens tema - skilt middelaldrende kvinne som lever et liv på jakt etter «noe» - kan jo i utgangspunktet virke lite spennende. I begynnelsen er Glorias omgang med andre, med voksne barn, kolleger og dansepartnere på nattklubber, kjedelig alminnelige. Riktignok gauler hun listepop til radioen når hun kjører bil, men hennes utelivskvelder fortoner seg mest som disco for middelaldrende. Eneste uvanlige i Glorias liv er en overnevrotisk nabo som skriker om natta og motbydelig, hårløs katt som sniker seg inn i leiligheten hennes.

Rett kvinne

Hun har vært skilt i mer enn ti år, men er fortsatt en attraktiv noen-og-femtiåring på dansegolvet. Verken hun eller nyskilte Arnold (John Turturro) som sjekker henne opp en kveld, har store ambisjoner om nye forpliktende forhold, men de to trives såpass i hverandres selskap at de drar på weekendtur sammen til Las Vegas. Rives man ut av sine trygge hverdagsrutiner, kan uvanlige ting skje.

Turturro spiller godt som beileren som ikke klarer å løsrive seg fra familieforpliktelser, men dette er Julianne Moore i et nytt glansnummer. Ingen store gester eller desperat-dame-fakter, men små, subtile smil og raske øyekast som straks forteller at hun er rett kvinne på rett sted i denne rollen.

.