FORSKER: Sosialantropolog Lindis Sloan.
Foto: Berit Roald / Scanpix .
FORSKER: Sosialantropolog Lindis Sloan. Foto: Berit Roald / Scanpix .Vis mer

Disco med kåring av prinsesse og prins høres uskyldig ut

Men kan bidra til mobbing.

Debattinnlegg

Fredag 20. mars arrangeres det disco på Ungdomshuset for alle elver som går i 5., 6. og 7. klasse. Discoen starter klokka 19 og varer til klokka 22. Det blir leker, kåring av prinsesse og prins, og det blir salg av brus, pizza og godteri i kiosken. Det er 50 kr i inngang, og du får med et stykke pizza på billetten. Velkommen!

Kjempefint tiltak. Mellomtrinnet i kommunen går på fire forskjellige skoler, men skal etter hvert møtes på felles ungdomsskole. Flott at de blir kjent med hverandre, at det legges til rette for aktiviteter på privat initiativ. Ungene gleder seg!

Men. Torsdag la Djupedalsutvalget fram sin NOU 2015:2 om «Å høre til — virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø». Her pekes det på at mobbing fortsatt er et stort problem i norsk skole. Mobbingen tar mange former, og en av de mest subtile er ekskluderende mekanismer, nettopp det å ikke «høre til». Kommentarer om utseende og kropp, kjønn og seksualitet, enten direkte eller ansikt til ansikt, er beinhard sosial virkelighet for barn og unge.

Blant virkemidlene utvalget trekker fram er et kompetanseløft i skolen. Det skal arbeides med kunnskap om mobbing, med mobbeprogram og målrettet klasseledelse. Men hva med innholdet?

KUN og Bufdir la 19. mars fram forskningsrapporten «Skeiv på bygda» som handler om LHBT-personer, altså lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, sine erfaringer med å vokse opp på bygda i Norge. Det er ikke den ensidig negative fortellingen mange later til å forvente, mange trekker fram gode sider ved å skille seg ut i mindre samfunn - «her vet alle alt likevel, vi trenger ikke å «komme ut» hele tiden» - og understreker gode erfaringer med livet i rurale strøk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derimot er det et trekk som går igjen, og det er opplevelsen av skolen, og særlig ungdomsskolen, som et vondt sted å være annerledes. Heteronormativiteten er sterk, kompetansen hos lærere og andre voksenpersoner om kjønn og seksualitet er lav, og konformitetspresset er stort. Mange beskriver det at de «gjorde kjønn på feil måte» som hovedårsak til opplevelsen av utenforskap.

Dette gjelder langt fra bare den delen av befolkningen som identifiserer seg som LHBT. I Ungdata, Elevundersøkelsen og NKVTS? forekomststudier tegnes det et komplisert men entydig bilde av at nettopp kropp, kjønn og seksualitet er en gedigen kilde til krenkelser, dårlig selvbilde og overgrepserfaringer for dagens ungdom. Det gjelder på nett, i skolehverdag, i sosiale settinger og hjemme foran speilet. Jenter og gutter rammes på forskjellig måte, men de rammes og det setter spor.

Disco med kåring av prinsesse og prins høres uskyldig ut, men med mindre de kåres ved loddtrekking (så det like gjerne kan være to prinser, det hadde i grunn vært herlig) er jeg imot. Vi voksne skal sannelig ikke bygge opp under sosial kiving.

Leder for FAU skrev en kommentar på FB-siden hvor invitasjonen var lagt ut, og påpekte høflig at dette ikke var helt i tråd med skolens arbeid med vennskap og samhold — om man kanskje kunne droppe kåringen? Han fikk en del støtte, men også noen kommentarer om at denne diskusjonen måtte fjernes før ungene så den, så skulle man heller sørge for at kåringen foregikk i «politisk korrekte former».

Jeg gremmes.