Disko- gutta

Hans-Petter Lindstrøm og Prins Thomas har skrudd sammen en ny norsk klubbklassiker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: 12. juli 1979 invitert DJ-ene Steve Dahl og Gerry Maier til brenning av diskoplater i Chicagos Gomiskey Park, og i løpet av et par timer fikk de tatt knekken på over ti tusen skiver.

Spinnvilt

Nå var riktignok Hans-Petter (Slowsupreme) Lindstrøm og Prins Thomas bare barn på den tida, men etter å ha hørt «Lindstrøm & Prins Thomas» skulle man nesten tro de løp rundt på gresset og plukket opp platerestene. I ettertid godgjorde skivene seg i hylla/platespillerne til de to DJ-ene, før de plutselig bestemte seg for å klippe og lime dem sammen til en spinnvill diskoelektrochillrockmix.

No wave-beats

På «L&P» høres det nemlig ut som om de har tatt det gode gamle stueorgelet, trykket på alle rytmeknappene og latt instrumentet løpe løpsk. Hørte jeg no wave-beats? Jepp, de er bare ikke så puristiske som i New York ved åtitallsskiftet. Og hva er dette, Orbital-aktig symfonitekno? Ja visst, det er bare litt mer organisk enn hos nittitallsheltene. Og disse pompøse programmeringspartiene, er ikke det majestetisk chill à la Røyskopp? Njaei, ikke egentlig. Hans-Petter og Thomas er så mye mer funky enn Tromsø-gutta. Her glitrer det nemlig i grooves!

Kraftwerk-ripoff

«Turkish Delight» er bygd opp som en funkvrengt og synthsyk Kraftwerk-ripoff. Og, oooh, de slenger på litt fin pianoklimpring også. «Feel Am» dufter av både postrock-abstrakte Tortoise-gitarer og Mark Knopfler-riff, og «Don O Van Budd» har noen skingrete Beach Boys-harmonier.

Sjangerskeiv

Det er frilynt og sjangerskeiv dansemusikk, som egentlig passer bedre i sofakroken enn på dansegulvet. Det er som om gutta tar et hardt, men mykt, tak i jakkekragen til lytteren og hvisker: «Vi er de mest eklektiske gutta på den norske klubbscenen!». De har selvfølgelig helt rett. I stemning (og ikke så mye stil) minner «L&P» om Those Norwegians-klassikeren «Kaminzky Park» (Torbjørn Brundtland, Ole Mjøs og Rune Lindbæk hadde nok vært i Chicago de også) fra 1997. Og nå var det jaggu på tide vi fikk oss en ny klubbklassiker.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer