Diskriminering av gravide

ARBEIDSLIV: Lederen av familie- og kulturkomiteen, May Helen Molvær Grimstad, sier i Dagbladet fredag 10. mars at det må gjøres noe for at likestillingsloven må bli bedre kjent for arbeidsgivere. Hun er redd for at diskriminering av gravide gjør at kvinner vegrer seg for å få barn før de har fast jobb.Selv ble jeg gravid samtidig som jeg ble tilbudt en jobb. Jeg fortalte arbeidsgiveren om graviditeten, og måtte skrive under på en kontrakt som sa at de ikke garanterte jobben min etter endt fødselspermisjon. Jeg skrev under, vel vitende om at dette ikke var lovlig fra deres hold. Da jeg startet å jobbe ble jeg plaget av til tider ekstrem kvalme. Jeg foreslo for arbeidsgiveren en ordning med hjemmekontor da det ville medføre mindre stress. Dette avslo han. Jeg fikk vite at det var mer lønnsomt for bedriften at jeg var 100 proent sykemeldt, enn om de tilpasset arbeidsforholdene for meg. I tillegg til dette ble det uttrykt misnøye rundt min graviditet, jeg var en dårlig investering for arbeidsgiveren. Til slutt føltes graviditeten som en byrde, i stedet for en glede. Enden på visa var at jeg sa opp jobben.

DETTE ER DESSVERRE ikke et unikt tilfelle. Slik fungerer diskrimineringen i hverdagen. Hva skal man så gjøre i et slikt tilfelle? Å ta opp kampen med arbeidsgiveren er ressurskrevende, og kan gå ut over både fysisk og psykisk helse. Det er ikke det beste å gjøre når man er gravid. Å legge inn en klage gjennom den byråkratiske mølla ser vi så altfor ofte er nytteløst.Kvinner i dag vet allerede at det beste er å være i fast jobb når man skal ha barn. Arbeidsgiverne er godt klar over at de bryter en lov når de diskriminerer gravide, men når det aldri oppleves en konsekvens av lovbruddet, vil arbeidsgiverne bare fortsette forskjellsbehandlingen. Diskrimineringen er allerede akseptert.