Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Rasisme-debatten

Diskriminering kan ikke ties i hjel

Norge skal være et rettferdig samfunn, der politiet har bred tillit. Så lenge etnisk profilering skjer, må vi politikere være tydelige på at det er uakseptabelt. Også når intensjonen er god.

SKJEVT BILDE: Kriminalitetsstatistikk kan gi et skjevt bilde av virkeligheten, fordi det du finner, er avhengig av hvor du leter. Derfor bør slik statistikk ikke brukes av politikere til å forsvare forskjellsbehandling, slik jeg opplevde at statsministeren gjorde da hun omtalte situasjonen i USA, skriver Une Bastholm. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SKJEVT BILDE: Kriminalitetsstatistikk kan gi et skjevt bilde av virkeligheten, fordi det du finner, er avhengig av hvor du leter. Derfor bør slik statistikk ikke brukes av politikere til å forsvare forskjellsbehandling, slik jeg opplevde at statsministeren gjorde da hun omtalte situasjonen i USA, skriver Une Bastholm. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

I mandagens utgave av Dagbladet får jeg kritikk fra «Erlend», som er patruljerende politibetjent i Oslo sentrum. Han reagerer på et intervju jeg ga til Dagbladet, hvor jeg først og fremst kritiserer statsminister Erna Solbergs kommentarer til situasjonen i USA etter drapet på George Floyd.

Min hovedkritikk går på at hun gjentatte ganger har brukt kontroversiell kriminalitetsstatistikk for å skape forståelse for diskrimineringen fra deler av amerikansk politi, uten å problematisere statistikken eller understreke at slik diskriminering basert på bakgrunn eller hudfarge, uansett er uakseptabelt.

I intervjuet påpeker jeg at vi også i Norge har en diskusjon om såkalt etnisk profilering i politiets arbeid. Det vil si at grupper som tilhører en bestemt etnisitet eller religion, har utenlandsk utseende eller kjennetegn, utsettes for hyppigere politikontroller enn befolkningen ellers. Det er dette Erlend reagerer på, fordi han mener dette problemet er marginalt og at jeg splitter og svekker politiets tillit ved å framstille det som et stort problem.

Erlend inviterer meg til bli med ham på patrulje i Oslo sentrum. Før jeg går videre, vil jeg takke et stort ja til invitasjonen!

Jeg har aldri ment å gjøre problemet større enn det er. Men dessverre tyder det vi har av forskning på feltet på at etnisk profilering skjer i Norge. Det bekreftes også av erfaringer fra enkeltpersoner. I den nordiske studien «Vi blir sett på som en trussel» fra 2018, var nesten alle minoritetsguttene blitt stoppet av politiet, uten å ha blitt forklart årsaken til at de ble stoppet. 30 av dem var fra Oslo sentrum øst og sør. Årsaken ungdommene selv oppgir for å ha blitt stoppet av politiet, er blant annet klær, utseende og religiøse uttrykk.

I 2018 kom det også framNRK at dobbelt så mange ungdommer i vestkantbydelene Frogner og Ullern i Oslo, har brukt hasj enn i østkantbydelene Stovner og Alna. Likevel ble det registrert nesten tre ganger så mange narkotikaforhold på unge mellom 10 og 17 år på politihuset på Grønland sammenliknet med Majorstua politistasjon.

Vi må spørre oss hva årsaken er.

Kriminalitetsstatistikk kan gi et skjevt bilde av virkeligheten, fordi det du finner, er avhengig av hvor du leter. Derfor bør slik statistikk ikke brukes av politikere til å forsvare forskjellsbehandling, slik jeg opplevde at statsministeren gjorde da hun omtalte situasjonen i USA. Det er debatten jeg ønsker å reise.

I 2016 tok jeg opp etnisk profilering i politiet på Stortinget med daværende justisminister Anders Anundsen, etter at Organisasjonen mot offentlig diskriminering var bekymret for at minoriteter opplever utstrakt og unødvendig utlendings- og narkotikakontroller. Ifølge Utrop var det særlig unge med mørk hudfarge som blir stoppet ofte.

Jeg vil ta med enda et perspektiv her: Samme justisminister fra Frp fikk sterk kritikk av Stortinget for å ha bidratt til massiv uttransport av lengeværende asylbarn sommeren og høsten 2014, tross politisk enighet om å skjerme nettopp disse asylbarna.

I høringene i Stortingets kontrollkomité, ble det tydelig at politiet hadde prioritert å hente ut barnefamilier fordi dette er en enkel og effektiv måte å følge opp politisk fastsatte måltall om antall uttransporter. Et måltall som ble økt brått i juni 2014, med stortingsflertallets velsignelse, så politiet fikk økt tidspress på seg. Barnefamilier er nemlig lette å finne.

Det samme systemet, at vi stadig vedtar måltall for antall returer av immigranter Norge skal gjøre hvert år, med eller uten tvang, bidrar også til press på politiet til å finne innvandrere uten oppholdstillatelse i bybildet. Dette har Antirasistisk Senter advart om. I deres supplement til Norges offisielle rapport til FNs rasediskrimineringskonvensjon i 2018, skriver de: «Personer som opplever å bli kontrollert på basis av utseende, er gjerne ungdommer, og særlig unge menn, med bakgrunn fra Afghanistan, Midtøsten, Nord- og Øst-Afrika, som mistenkes å være papirløse, asylsøkere med avslag eller kriminelle, samt kvinner med Vest-afrikansk bakgrunn, som mistenkes for å være prostituerte.»

DEMONSTRASJON: Demonstranter forteller hvorfor de deltar i dagens demonstrasjon. Reporter: Øystein Sæthre Video: Bjørn Langsem Vis mer

Min tillit til politiet i Norge er stor, og jeg har inntrykk av at politiet generelt er bevisst på at etnisk profilering ikke skal skje. Det er bra. Men dette er også en politisk debatt, der partiene nok er uenige om hvor farlig det er å bidra til forskjellsbehandling fra offentlige myndighetspersoner og den stigmatiseringen dette innebærer.

Norge skal være et rettferdig samfunn, der politiet har bred tillit. Da må alle kunne bruke offentlige rom likt, uten å bli utsatt for diskriminering. Så lenge etnisk profilering i politiets arbeid faktisk skjer, er det utrolig viktig at vi politikere er tydelige på at det er uakseptabelt, uavhengig av om intensjonen er god.

En skaper ikke tillit ved å tie, men ved å ha en åpen og edruelig debatt om utfordringene og dilemmaene, der også politiet selv kan delta og bidra til forståelse for arbeidet på bakken.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!