Diskrimineringen av kristne

Diskrimineringen av tros-og livssynssamfunn i Oslo rådhus er et gufs fra en fortid med forskjellsbehandling på grunn av tro.

Det offentlige Norge fortsetter diskrimineringen av religiøse grupper. En av de mest grunnleggende menneskerettigheter er trosfriheten. Det innebærer at et individ får velge sin tro og sitt livssyn; fritt får samles med sine trosfeller og fritt får forkynne sin tro. En demokratisk stat vil verne alle individers rettigheter på dette området.

I Norge har vi hatt statskirke siden 1000-tallet, først katolsk, siden luthersk. Da jeg gikk på skolen, kom den lutherske presten på besøk i klassen for å høre på religionsundervisningen. Siden jeg ikke var døpt og statskirkemedlem, fikk jeg i alles påhør, spørsmål om hvorfor jeg ikke var døpt og hva mine foreldres trossamfunn lærte om dåp. Ganske sterkt for en 10-åring.

Den tida er forbi. I skolen blir det understreket at det er livssynsmangfold, og at alle elever og foreldre skal møtes med respekt. Med nytt religionsfag kan alle som er kvalifisert undervise i KRL/RLE i skolen, enten mann er pinsevenn, humanetiker, lutheraner eller hindu.

Men i Oslo rådhus fortsetter diskrimineringen. Der blir ett livssynssamfunn tolerert. Ja, de skal til og med få ha sine overgangsriter der. Men ingen andre får adgang. Oslo rådhus vil verken ha baptister eller muslimer innenfor dørene. Kun Humanetisk Forbund får rød løper. Argumentet for diskrimineringen er lang praksis.

Er dette et holdbart argument? Norge har en veldig lang praksis når det gjelder å diskriminere tros-og livssynssamfunn utenfor statskirken. Noen av oss har opplevd det ganske så merkbart. Blir det rett fordi det er praksis? Skal noen diskrimineres fordi vi har gjort det lenge?

Siden Lov om trudomssamfunn av 1969 er toleransen og respekten for ulik tro langsomt blitt bedre i det norske samfunnet.

For oss som ikke tilhører, verken den ene eller andre av Norges

to offisielle tros- og livssynsretninger, nemlig Statskirken og Sekularismen, blir diskrimineringen fra Oslo bystyre et slag i ansiktet. Det hjelper ikke at statskirken blir inkludert i diskrimineringen denne gang-en.

Jeg er også forundret over at Humanetisk forbund, som har stått på barrikadene mot diskriminering på bakgrunn av livssyn, så inderlig vel tåler den urett som ikke rammer dem selv.

Hvor ble det av det åpne og tolerante samfunnet?