LEVEVERDIG LIV: Verken min bror eller noen av dem som ligner på han vil noen gang kunne delta i verdidebatten, skriver artikkelforfatter. Foto: privat
LEVEVERDIG LIV: Verken min bror eller noen av dem som ligner på han vil noen gang kunne delta i verdidebatten, skriver artikkelforfatter. Foto: privatVis mer

Abortsaken:

Diskusjonen rundt paragraf 2c handler om hvem som har rett til et liv

Diskusjonen rundt selvbestemt abort handler ikke om kvinners rett. Den har vi alle fram til fosteret er 12 uker.

Meninger

Et godt prinsipp i livet er å ikke moralisere over andres valg. Ethvert personlig valg er ofte godt begrunnet. Vi forstår en kvinne som tar abort fordi barnet i magen er ett barn hun ikke vil ha eller føler hun har ressurser til å ta imot, når vi hører om de personlige årsakene til valget. Men skal vi ha et samfunn som gir den enkelte av oss mulighet til å bestemme hvilke liv som har rett til å leve?

Den kommende demonstrasjonen i Oslo lørdag 17. november, om kvinners rett til å bestemme over egen kropp er for meg et blindspor. Diskusjonen rundt paragraf 2c handler om hvem som har rett til et liv.

Noen får aldri fortalt oss hvordan livene deres er. Jeg har en bror med Downs syndrom. Han er språkløs og trenger hjelp til det meste. Verken min bror eller noen av dem som likner på han vil noen gang kunne delta i verdidebatten om når et liv begynner og om abort i uke 24 er greit når vi ellers redder fostre i uke 23 – fordi vi kan risikere å få et barn som dem. De forblir stille i det offentlige rom.

De kan ikke fortelle oss om deres liv og om det hadde vært bedre om de aldri var til. De kan ikke fortelle oss om deres livs gleder og sorger. De får aldri fortalt at de kanskje er av dem som alltid lever i nuet. At de kanskje mer enn noen andre gleder seg over små ting som vind i håret eller bløtkake til kaffen. De får ikke fortalt oss om de savner ektefeller, familieliv eller et glass vin. Kanskje ikke deres liv er verdt å leve, men hvem skal velge for dem?

Min bror har ikke påført meg flere traumer enn det som vanlig søskenkjærlighet påfører et menneske. Jeg vil heller si at han gitt meg en ny dimensjon. Jeg ser verden med andre briller. Han har latt meg forstå at det å kunne klare livet på egen hånd er en gave og at framgang kan måles i millimeter.

Han har også åpnet øynene mine for annerledeshet og fått meg til å se de svake og kanskje være tøffere mot de tøffe. Jeg vil nesten påstå at selv om mine to eldre snakkesalige søstre er fantastiske mennesker, så har min ordløse bror gitt meg flere gaver i livet.

Diskusjonen rundt selvbestemt abort handler ikke om kvinners rett. Den har vi alle fram til fosteret er 12 uker. Diskusjonen handler om hva vi gjør med de barna vi ikke vil ha – og hvem som skal bestemme hva som er et leveverdig liv.