PROBLEM:  Disneyfilmen «Frozen» handler om de to søstrene Elza og Anna, til tross for det har mennene 50 prosent av dialogen i filmen. Foto: Disney / NTB Scanpix
PROBLEM: Disneyfilmen «Frozen» handler om de to søstrene Elza og Anna, til tross for det har mennene 50 prosent av dialogen i filmen. Foto: Disney / NTB ScanpixVis mer

Disney-prinsessene snakker mindre og mindre

Amerikanske forskere mener Disney-filmene blir mer og mer mannsdominert.

(Dagbladet): Disney har tidligere fått skryt for økt bruk at kvinnelige karakterer i sine filmer. Men nå har to amerikanske forskere likevel funnet et problem ved de klassiske prinsessefilmene.

Antall karakterer i filmene har økt generelt, og mannsdominansen ser ut til å være like stor som før. I tillegg peker forskerne på en annen trend; Disneyprinsessene snakker mindre og mindre.

Det skriver avisa The Washington Post.
Finne en ektemann - Det er svært mange jenter som ser disse filmene og det er derfor verdt å tenkte på hva de lærer om kjønnsroller. I filmene er det ingen kvinner som leder byfolket i kampen mot et udyr, ingen som sitter på kafeen og synger drikkesanger med venner. Alle som gjør noe annet enn å finne en ektemann er stort sett menn, sier Carmen Fought, en av forskerne bak studien.

Men ifølge forskerne var det først i 1989, da «Den lille havfruen» hadde premiere, at de virkelig store problemene startet. Da sluttet nemlig prinsessene nesten å snakke.

- Ariel er en kvinnelig karakter som tenker og handler uavhengig. Hun er til og med rebelsk, skrev den amerikanske filmanmelderen, Roger Ebert, i 1989.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Snakker mindre og mindre Men samtidig var dette også et stort skritt tilbake. «Den lille havfruen» er den første filmen hvor de mannlige karakterene faktisk snakker mer enn kvinnene. Og trenden skulle fortsette.

I de fem Disney-filmene som fulgte, snakket de kvinnelige karakterene mindre og mindre. Gjennomsnittlig har mennene tre ganger så mange replikker som kvinnene.

- Vi tror ikke at jenter oppfører seg eller snakker på én spesiell måte. De er ikke født i rosa kjoler. På et punkt lærer vi dem dette, og spørsmålet er hvor de får sine ideer om å være jente, sier Carmen Fought, en av forskerne i studien.

I de eldste filmene er ikke forskjellene så store. I Snøhvit, Askepott og Tornerose, står de kvinnelige karakterene for 50 prosent eller mer av dialogen.

Men i prinsesse-filmene som ble laget slutten av 80-tallet og i løpet av 90-tallet har samtlige av filmene mannsdominert dialog. I Aladdin (1992) står de mannlige karakterene for 90 prosent av dialogen.

Filmen «Frost» fra 2013 handler riktignok om to søstre, men likevel har mennene 50 prosent av alle dialog.

I de tre første filmene fikk kvinner tildelt høyere andel av manuskriptet.

I «Snøhvit» er fordelingen 50/50 og i «Askepott» er den 60/40. Best i kvinneklassen er «Tornerose», hvor 71 prosent av dialogen utføres av kvinner.

Sender ut feil signaler Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk Barnebokinstitutt, synes dette er synd og at barnefilmen kanskje har noe å lære av barnelitteraturen hvor det er en rekke sterke kvinneroller.

- Jeg tenker at det bør være rom for aktive ungpikeskikkelser, i filmen akkurat som i litteraturen, forteller Ørjasæter til Dagbladet. 

Hun synes det er latterlig at prinsessenes dialog blir redusert som den gjør og synes det er feil signaler Disney sender ut.

- Unge piker bør lære seg at deres rolle ikke er å være den tause. 

Snevre idealer Antropolog Rannveig Svendby, sier til Dagbladet at det er bra at det rettes fokus på taletid.

- Signalene som sendes ut er så klart et stort problem for unge jenter. Men det handler like mye om hva slags signaler som sendes til unge gutter om hva slags roller og verdier jenter og gutter skal ha, sier hun.

Men Svendby mener at det er større problemer i barnefilmen enn taletiden.

- Totalt sett ser man at andelen menn og gutter er større enn kvinner og jenter i filmer for barn, og verdisettet som blir tilskrevet kjønn er utrolig umoderne, sier hun.

Svendby forteller at det har blitt laget en god del film hvor kjønnsrollene har vært balansert, men hun mener at de amerikanske produksjonene på markedet er basert på stereotypier som skaper en negativ signaleffekt til barna.

- Målet er jo å gifte seg, og skape en kjernefamilie til slutt. Det er de samme gammeldagse, snevre idealene som serveres gang på gang, sier hun

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram