Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Forslag til endringer i skolen:

Disse barna skal bli tannhjul i A/S Norge

Videregående skole bør bli mer rettet mot studier og jobb, ifølge en ny rapport. Må de bestemme seg som sekstenåringer?

INSTRUMENTELT: Norske skoleelever blir i stadig større grad definert ut fra det de en gang skal jobbe med. Nå kan de bli nødt til å velge enda tidligere. Foto: Foto: NTB Scanpix
INSTRUMENTELT: Norske skoleelever blir i stadig større grad definert ut fra det de en gang skal jobbe med. Nå kan de bli nødt til å velge enda tidligere. Foto: Foto: NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Alle disse årene på det som en gang het skolebenken, hva skal du egentlig få ut av dem? Skal du få innsikt og dannelse, og brede kunnskaper om verden du lever i? Eller skal du først og fremst bli gjort i stand til å gli lett og glatt over i yrkeslivet, helst uten for mange opphold på veien?

Svaret er så klart, helst, begge deler. Men nå kan norsk videregående skole blitt lagt om, på en måte som gjør at det siste hensynet blir svært mye viktigere enn det første. Før jul leverte et utvalg ledet av Unio-leder Ragnhild Lied en rapport til Kunnskapsdepartementet, der de anbefaler at årene på videregående skole blir lagt opp til å forberede elevene på spesifikke studieløp og yrker i langt større grad enn den er nå, og dét allerede fra første klasse på videregående.

En slik omlegging vil føre til at elevene snevrer seg inn faglig tidligere enn i dag. Det som gjør det særlig underlig at Lied-utvalget legger opp til en slik endring, er at de igjen og igjen peker på at verden er i rask endring og at fremtidens arbeidsliv vil kreve andre typer kompetanse enn i dag. Nettopp fordi samfunnet forandrer seg, fort og brått, skulle man tro det var om å gjøre å sikre elevene en god og bred plattform, slik at de blir i stand til å omstille seg.

En vel så viktig innvending er at de foreslåtte endringene krever at elevene velger en studieretning eller yrkesvei langt tidligere, og at det blir vanskeligere å snu når de først har slått inn på én sti. På et tidspunkt der de har knapt noen erfaring med yrkesliv og voksenliv og ikke har rukket å prøve ut evnene sine, må de ta avgjørelser som kan legge sterke føringer for hvordan livet deres blir. Mange videregåendeelever i dag synes dette er en stor belastning, og som tynges av tanken på at de binder seg til en fremtid uten å vite om det er det rette for dem. Dersom Lied-utvalgets anbefalinger tas til følge vil denne byrden bare bli tyngre.

Anbefalingene fra utvalget går inn i en tendens i norsk utdanningspolitikk der skoleelever og studenter i stadig større grad blir definert ut fra sine fremtidige yrker. Idealet synes å være at de skal bevege seg raskt fra å være barn til å bli velfungerende tannhjul i A/S Norge, og at alt som forsinker denne prosessen er av det onde.

Disse idealene var merkbare i rapporten til Ludvigsen-utvalget i 2015, som la vekt på at skoleelevene skulle opparbeide seg ferdighetene de trengte for å mestre arbeidslivet og la forbløffende liten vekt på kunnskaper, innsikter og perspektiver som ville gi dem et bedre grunnlag for ikke bare å bidra i samfunnet, men for å forstå det.

De var synlige da regjeringen la om finansieringen av høyere utdanning slik at institusjonene i større grad ble belønnet for å produsere ferdige kandidater, ikke bare studiepoeng - en omlegging som gjør at det nå er blitt enda mer i institusjonenes interesse å holde på studenter som ønsker seg vekk, selv om disse studentene kanskje har utmerkede grunner til å ville prøve seg på noe annet.

Alt dette vitner om et syn på unge mennesker som blir stadig mer instrumentelt. Det som blir svekket, er bevisstheten om at elevene er mer enn fremtidige skattebetalere. De er mennesker og borgere, som fortjener et felles dannelsesgrunnlag som binder dem sammen. De trenger næring til den siden av seg selv som ikke skal utføre en oppgave, men som skal leve og tenke. Før skulle norsk skole stimulere hele mennesket, nå er den stadig mer orientert mot å forme noens fremtidige ansatte.

Nå er Lied-utvalgets rapport naturligvis skrevet med de beste hensikter, og som et forslag til løsninger på noen høyst reelle utfordringer. Frafallet i videregående er stort, en rekke studieretninger har opptakskrav utover generell studiekompetanse, og mange elever blir overrumplet av det høye nivået når de begynner på universitet eller høyskole. Ofte mangler de erfaring med å lese lengre akademiske tekster, og strever med å forstå avansert faglitteratur på engelsk.

Det siste er ikke så rart, all den tid vi som borgere av det digitale samfunnet bruker mye mer tid enn før på kortere tekster, nyhetsblaff og videonsutter, men det er like fullt et problem som må håndteres.

Det er likevel all grunn til å advare mot å gjøre endringer som er mer radikale enn hva de velmenende begrunnelsene gir inntrykk av. Lied-utvalget foreslår å gjøre norsk, engelsk og matematikk mer programrettet, redusere timetallet i norsk og legge opp til flere studieprogrammer som «i større grad viser retning for elevene». En klokere tilnærming ville være å la elevene øve seg i å lese lengre tekster, stimulere dem til å skrive og tenke mer analytisk, og forberede dem på den metodiske og kritiske tilnærmingen som er en del av all akademisk virksomhet. Det er egenskaper de også vil ha bruk for den dagen i fremtiden der de kanskje må kaste seg rundt og finne på noe nytt å gjøre, fordi verden ikke er slik den pleide å være.