(Dagbladet): De siste tre ukene er det ingen som har gjort et kraftigere byks oppover Billboards singelliste enn den norske duoen Nico & Vinz.
De har nemlig på den tiden beveget seg fra en 91. plass til en 18. plass på Billboard Hot 100 med låta «Am I Wrong» - og det er ingenting som tilsier at låta ikke skal fortsette klatringen.
A-ha var de første med norsk pass som gjorde sitt inntog på den gjeveste Billboard-lista med «Take On Me», den 13. juli 1985. Den gikk endog helt til topps den 19. oktober samme år, en bragd som ingen andre nordmenn har gjort etter dem.
Tror på førsteplass Det har imidlertid Nico & Vinz tenkt å gjøre noe med. Overfor Dagbladet har manager Amanuel Kidane vært klar på at førsteplassen er målet.
- Vi tror vi kommer på førsteplass. Det er det vi jobber for.
Ylvis' «The Fox» så lenge ut til å bli en hit på størrelse med «Gangnam Style», men stoppet til slutt på en Billboard-sjetteplass. Nå håper brødrene at Nico & Vinz får ønsket sitt oppfylt og overgår dem i listesuksess.
- Helt oppriktg, så håper jeg at de bare murer forbi oss. Vi snublet jo bare inn i det der, mens de holder på med det til daglig. Jeg blir nasjonalist og får en stolthetsfølelse. Jeg ønsker dem dem lykke til, sier Bård Ylvisåker.
Artikkelen fortsetter under annonsen
One 2 Many De siste ukenes hendelselser gjør at Nicolay Sereba (23) og Vincent Dery (23), fra henholdsvis Holmlia og Lambertseter, er den niende norske gruppa eller artisten som har klart å kjempe seg inn på den prestisjefulle hitlista. A-ha har hatt tre låter representert, mens M2M har hatt to låter inne.
Til sammenligning har svenskene hatt sju låter på toppen av Billboard-singellista, og ytterligere 18 låter inne blant de øverste ti, siden Bjørn Skifs' «Hooked on a Feeling» ooga-chakket seg helt til topps i 1974. Den norske produsent- og låtskriverduoen Stargate har imidlertid bøtet litt på statistikken ved å bidra til ti låter på toppen av Hot 100 - de fleste av dem med Rihanna.
I 1988 var Dag Kolsrud med som a-has musikalske turnéleder da bandet reiste verden rundt som en følge av Billboard-suksessen. Året etter havnet han selv på hitlista med bandet One 2 Many og låta «Downtown», den 25. mars 1989.
- Jeg husker den dagen jævlig godt. Jeg var på skiferie i Oppdal og prøvde å slappe av mellom slagene, da resepsjonisten ringte og vekket meg og spurte på pur trøndersk om jeg hadde lest avisa. Førstesideoppslaget var nemlig at One 2 Many var inne på Billboard-lista, forteller Kolsrud.
Like etter at han hadde lagt på med resepsjonisten, ringte managementet deres fra USA med beskjed om at han skulle kaste alt han hadde i hendene, sette seg på toget til Oslo og komme seg til Los Angeles. Låten hadde gått inn på en 88. plass, og det var forventet at den skulle klatre.
- I Los Angeles var det fullt strategimøte. Der satt de og lagde prognoser, og vi ble fortalt at låten mest sannsynlig ville komme på topp tre.
- Ikke ta av Så begynte låta begynte å klatre. Sju uker senere lå den på en 37.-plass, noe som var en kraftig stigning på den tida. Helt i toppen lå låter som «The Look» av Roxette, «Eternal Flame» av The Bangles og «Like a Prayer» av Madonna.
- Forventingene var store, og Jay Leno, David Letterman og alle de store gutta var lina opp av promoavdelinga i tilfelle vi skulle bevege oss nærmere mot toppen.
- Det var den verste uka noensinne. Jeg var et nervervrak, for jeg visste hvordan det fungerte etter å ha reist rundt med a-ha. Jeg visste at hvis vi kom oss inn på topp 3 i USA, så kunne vi mest sannsynlig leve av låta resten av livet. Men hvis det stoppet, så var det god tur hjem. Det var den brutale virkeligheten, forteller Kolsrud.
Da lista for 27. mai 1989 ble offentliggjort, var det ei rød nedoverpil ved siden av «Downtown». Billboard-eventyret var på hell, og låten var i fritt fall. Etter noen uker var det ikke mer One 2 Many på Billboard-lista.
- Jeg ser tilbake på den tida med både lykke og vemod. Jeg var oppriktig talt forberedt på at det kunne snu, derfor er det viktig at man ikke tar helt av når det gjelder Nico & Vinz, selv om de har en fantastisk låt, sier Kolsrud.
