Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Disse filmene burde du ha sett i 2014

Nysgjerrige nonner, eksentriske hotellverter, flørtende operativsystemer og filosofiske vampyrer var blant det som fascinerte Dagbladets filmanmeldere i 2014.

1. PLASS: «Ida»
1. PLASS: «Ida» Vis mer

Dagbladets egne filmanmeldere har rangert sine favoritter over filmer fra 2014.
Inger Merete Hobbelstads favoritter:

1. «Ida»
Pol. drama. Regi: Pawel Pawlikowski.
Dette er visuell poesi i sort og hvitt, og en emosjonelt øm og streng historie med stenk av koksgrå humor. En novise som ikke vet noe om verden møter tanten sin som vet altfor mye om den, og legger ut for å nøste opp en krigsfortid som mange vil beholde begravet. Betagende på absolutt alle måter.

3. PLASS: «Mamma»
3. PLASS: «Mamma» Vis mer

2. «Boyhood»
Am. drama. Regi: Richard Linklater.
Den unike oppveksthistorien, som gradvis ble til gjennom elleve år, rører mye i kraft av sin spesielle form — men også de tilforlatelig sterke enkeltscenene der tidens elvestrømaktige bevegelse går opp for den splittede familien i sentrum. Noen flate partier er lett å tilgi på grunn av de sterke og mest levende.

4. PLASS: «Turist»
4. PLASS: «Turist» Vis mer

3. «Mamma»
Kan. dramakomedie. Regi: Xavier Dolan
En intens og vulgær mor med en ropende ADHD-sønn kommer mot publikum gjennom en kvadratisk boks på lerretet i denne fryktløse filmen, som bringer deg på innsiden av et hode som for det meste ser et øredøvende her og nå.

4. «Turist»
Sv. dramakomedie. Regi: Ruben Östlund.
Östlunds analytiske blikk på alt som skjer når stolthet og selvbilde kolliderer med instinkter har vel aldri vært skarpere enn i «Turist», den ubekvemme, fascinerende fllmen om hva som skjer etter snøskredet der mor redder barna og far seg selv.

5. «Nebraska»
Am. dramakomedie. Regi: Alexander Payne.
Når den stadig mer senile faren (Bruce Dern) og den frustrerte sønnen (Will Forte) reiser gjennom et stadig mer slitt og forfallent amerikansk bondelandskap, og gjennom alvorlige valg og bortkastede muligheter. Bittersøtt og trist og morsomt og med en Bruce Dern som ruver i sin reduserthet.

6. «Grand Budapest Hotel»
Am. dramakomedie. Regi: Wes Anderson.
Wes Anderson nådde bredere ut enn aldri før med sin fantasi om forgangen forfinelse i et fløyelstungt, østeuropeisk hotell. Plottet kan bli for fiklete, men som lillamalt dukkehus og utforsking av nostalgi og forandring er «Grand Budapest Hotel» sofistikert og full av følelse. Ralph Fiennes er perfekt som uutgrunnelig og iherdig hotelldirektør.

8. PLASS: «The Trip to Italy»
8. PLASS: «The Trip to Italy» Vis mer

7. «Nymphomaniac»
Da. drama. Regi: Lars von Trier.
Selv i sine mer skranglete filmer står Lars von Triers frem som et av Europas mest interessante kreative hoder, og den eviglange, på alle vis avkledde «Nymphomaniac» er fylt til randen av betraktninger om sex, analyser og paralleller, samt ladede situasjoner der sivilisasjonen stadig er nær å slippe taket.

9. PLASS: «Only Lovers Left Alive»
9. PLASS: «Only Lovers Left Alive» Vis mer

8. «The Trip To Italy»
Brit. komedie. Regi: Michael Winterbottom.
Innforstått kapittel i komierduoen Coogan/Brydens fiktive reiser som folder seg ut underveis og blir en overrumplende vàr historie om å være midt i livet og tenke over hvile dager som er grepet. Og før det blir for alvorlig kommer det alltid en Michael Caine-parodi.

10. PLASS: «Her»
10. PLASS: «Her» Vis mer

9. «Only Lovers Left Alive»
Brit./ty./fr./gr./kypriot. skrekkdrama. Regi: Jim Jarmusch.
Det kom mange kloke filmer om tid i 2014, og en av de beste nådde aldri vanlige norske kinoer: «Only Lovers Left Alive» er noe så sjeldent som en samtaledrevet vampyrfilm full av referanser og oppdatert gotikk. Stemningen er upåklagelig gotisk og blodet flyter.

1. PLASS: «Mamma»
1. PLASS: «Mamma» Vis mer

10. «Her»
Am. science fiction-drama. Regi: Spike Jonze.
En hverdag av stadig mer tilpassede løsninger og stadig flere elektroniske mellomstasjoner for kommunikasjon har fått Spike Jonze til å se for seg en fremtid der operativsysemer designes for å bli venner og kjærester — og skaper både større nærhet, og større ensomhet. En fremtidsverden full av lengsel, malt med nydelige akvareller.

2. PLASS: «A Field in England»
2. PLASS: «A Field in England» Vis mer

Aksel Kiellands favoritter:

3. PLASS: «Her»
3. PLASS: «Her» Vis mer

1. «Mamma»
Kan. drama. Regi: Xavier Dolan.
I et norsk kinoår hvor både Diao Yinans «Black Coal, Thin Ice» og Jonathan Glazers «Under the Skin» ble avspist med festivalvisninger, er det forholdsvis lett å kåre Xavier Dolans manisk-depressive «Mamma» til årets beste film. Ikke siden Harmony Korines «Spring Breakers» har man på norske kinoer kunnet se en film som føles mer relevant og definerende for vår tid.

4. PLASS: «The Raid 2»
4. PLASS: «The Raid 2» Vis mer

2. «A Field in England»
Br. drama. Regi: Ben Wheatley.
Britiske Ben Wheatley lager små, idiosynkratiske filmer, og så langt har kun den dårligste av dem («Sightseers») funnet veien til norske kinoer. Heldigvis tok Cinemateket i vinter ansvar for å vise hans esoteriske,  hallusinatoriske og dypt, dypt fascinerende 1600-tallsdrama «A Field in England» på det store lerretet.

5. PLASS: «Turist»
5. PLASS: «Turist» Vis mer

3. «Her»
Am. sci-fi/drama. Regi: Spike Jonze.
Kanskje er det hipsterforakt som gjør at Spike Jonze aldri omtales blant sin generasjons fremste amerikanske filmskapere. Filmografien hans taler imidlertid  for seg selv, og science fiction-dramaet «Her» er nok en morsom og underholdende utforskning av kjernetemaene identitet og mellommenneskelig kommunikasjon.

6. PLASS: «The Trip to Italy»
6. PLASS: «The Trip to Italy» Vis mer

4. «The Raid 2»
Am./Indonesisk action-thriller. Regi: Gareth Evans.
«The Raid 2» er langt fra noen perfekt film. Historien er både klisjépreget og forvirrende, og spillet er mer enn en smule skjematisk. Like fullt bød Gareth Evans og Iko Uwais? intense og utsøkt koreograferte slåsskamper på de største enkeltøyeblikkene jeg opplevde i en kinosal i 2014. 

7. PLASS: «Ida»
7. PLASS: «Ida» Vis mer

5. «Turist»
Svensk drama. Regi: Ruben Östlund.
«Turist» er Ruben Östlunds mest tradisjonelle spillefilm hittil, og for mitt eget vedkommende er den også hans mest formfullendte. Östlund har alltid hatt et talent for å mane fram et kollektivt ubehag som har forankring i kulturelle nevroser, og i «Turist» er disse problemstillingene pakket inn i et velspilt og humoristisk drama om kjønns- og familieroller.

7. PLASS: «Boyhood»
7. PLASS: «Boyhood» Vis mer

6. «The Trip to Italy»
Br. komedie. Regi: Michael Winterbottom.
Der den første «The Trip»-filmen på alle måter bar preg av å være en nedklippet versjon av en tv-serie, er oppfølgeren en overraskende helhetlig — for ikke å si uendelig vemodig — affære. Dette skyldes ikke minst Steve Coogan, som blir en mer interessant og mangefasettert skuespiller det eldre han blir.

8. PLASS: «To dager, en natt»
8. PLASS: «To dager, en natt» Vis mer

7. «Ida»
Pol. drama. Regi: Pawel Pawlikowski.
Hvis «12 Years a Slave» er prototypen på en Oscar-film, er Pawel Pawlikowskis «Ida» selve ordboksdefinisjonen på et tradisjonelt europeisk kvalitetsdrama. I begge tilfeller har man å gjøre med bunnsolide filmer som tidvis stod i fare for å bli avfeid på grunn av «viktig» tematikk og massiv hype, men som fortjener en langt bedre skjebne.

8. «Boyhood»
Am. drama. Regi: Richard Linklater.
Det er ikke vanskelig å finne feil og mangler ved Richard Linklaters elleveårsprosjekt «Boyhood», men samtidig synes det også klart at regissøren denne gang har brukt sin slentrende, inkluderende stil til å skildre mennesker på en måte som fullstendig bryter ned skillet mellom fiksjon og dokumentar.

9. «To dager, en natt»
Belgisk drama. Regi: Luc & Jean-Pierre Dardenne.
Få norske filmskribenter har de siste årene brukt like mye spalteplass på å beklage seg over Dardenne-brødrenes sosialpessimisme som underdegnede. Dermed var det både overraskende og gledelig å konstatere at «To dager, en natt» er en sjeldent velartikulert — og overraskende morsom — fabel om et Europa i oppsmuldring.

10. «Gone Girl»
Am. thriller. Regi: David Fincher.
Det faktum at David Fincher ikke skriver egne manus gjør ham til en uforutsigbar filmskaper, men når han først finner et godt et, er han også en svært interessant regissør. «Gone Girl» tipper kanskje vel langt over i satire i andre halvdel, men de innledende 90 minuttene er omtrent så bra som de kapitalistiske naturlovene tillot en amerikansk storfilm å bli i 2014.