SOLID SAND: Disse husene i Cape Town er bygget av sandsekker. Terrassen over parkeringsplassen kan konverteres til et ekstra rom. Tegnet av MMA Architects. Foto: Weiland Gleich/Archigraphy.com.
SOLID SAND: Disse husene i Cape Town er bygget av sandsekker. Terrassen over parkeringsplassen kan konverteres til et ekstra rom. Tegnet av MMA Architects. Foto: Weiland Gleich/Archigraphy.com.Vis mer

Disse husene er bygget av sandsekker

Arkitektene i «Design Like You Give a Damn (2)» prøver å gjøre seg selv overflødige.

ARKITEKTUR: Andreas Gjertsen og Yashar Hanstad var fortsatt arkitektstudenter da de dannet TYIN Tegnestue i Trondheim i 2008. Samme år startet de arbeidet med å bygge et barnehjem i Thailand, på grensa mot Burma, der en mangeårig konflikt har tvunget Karen-folket på flukt over til det nordlige Thailand.

Nå er TYINs «sommerfuglhus» presentert over fire sider i «Design Like You Give a Damn (2)», en praktbok i hendig format som presenterer et hundretalls prosjekter fra alle klodens kontinenter - fra gjenoppbygging etter orkanen Katrina i Louisiana, via skateboardhall i Afghanistan, gågate på Manhattan og voldsforebyggende byplanlegging i Colombia, til sørafrikanske hus bygd av sandsekker.

Felles for alle prosjektene er at de bruker arkitektur og byplanlegging til å forbedre samfunnet de er en del av.

Arkitekturbøker utformes gjerne i «coffee table»-format - tunge, glansete praktverk man lar middagsgjestene bla i før forretten er klar. «Design Like You Give a Damn (2)» er en halv «coffee table», sånn omtrent, fri for glans, men likevel rikt illustrert med over 500 fargebilder og grafikk som spiller sammen med de fyldige tekstene. To-tallet i tittelen avslører at det har kommet en liknende bok før. Den første kom i 2006 og var som årets utgivelse en hyllest til all den kreativitet som arkitekter, ingeniører og byplanleggere har bidratt med for å skape en bedre verden.

Bak begge bøkene står Architecture for Humanity, en hurtigvoksende organisasjon som ble dannet i 1999 av arkitekt Cameron Sinclair og journalist Kate Stohr. Sinclair har uttalt at han ble arkitekt på grunn av alle de stygge bygningene han så rundt seg, men det var de hjemvendte flyktningene i Kosovo som inspirerte de to til å starte Architecture for Humanity. Flyktningene behøvde tak over hodet og det måtte skje raskt, samtidig som husene skulle vare.

SOMMERFUGLER: Trondheimsarkitektene i TYIN Tegnestue står bak dette barnehjemmet i det nordlige Thailand, bestående av seks «sommerfuglhus», hvert av dem beregnet på seks barn. Foto: Pasi Aalto/TYIN Tegnestue.
SOMMERFUGLER: Trondheimsarkitektene i TYIN Tegnestue står bak dette barnehjemmet i det nordlige Thailand, bestående av seks «sommerfuglhus», hvert av dem beregnet på seks barn. Foto: Pasi Aalto/TYIN Tegnestue. Vis mer

Siden starten for 13 år siden har organisasjonen vært ansvarlig for 2250 bygg og hjulpet over to millioner mennesker. Mer enn 40 000 arkitekter og frivillige fra andre profesjoner er med i det globale nettverket og når et prosjekt settes i gang, flytter arkitektene inn i lokalsamfunnet for å finne ut hvordan de best kan skape det innbyggerne ønsker.

Mange arkitekter blir tiltrukket av tanken på en så direkte forbindelse mellom idé og ferdig resultat. Et oppdrag varer fra seks til atten måneder og når de forlater stedet, skal virksomheten holdes ved like av lokale krefter. I likhet med alle veldrevne bistandsorganisasjoner, prøver Architecture for Humanity alltid å «gjøre oss selv overflødige», som Cameron Sinclair skriver i bokas innledende tekst.

Det kan nesten virke som om dette er en filosofi de også har fulgt ved utformingen av «Design Like You Give a Damn (2)», siden bare ti av de drøyt hundre prosjektene er deres egne. Resten er valgt ut i en nominasjonsprosess der forslag har strømmet inn fra hele verden.

Felles for dem alle er at de er gode, innovative løsninger på lokale behov, enten det handler om gjenoppbygging etter jordskjelvet på Haiti, byutvikling i Malmö, økohytter i Venezuela eller en flåte av resirkulert plast, inspirert av Thor Heyerdahls ekspedisjon, døpt Plastiki. Også det globale frølageret på Svalbard har fått en dobbeltside. Arkitekt Peter Søderman uttaler at han synes det er «merkelig for en arkitekt å utforme et bygg som ikke skal ha andre beboere enn frø og som ikke skal være et sted å besøke».

Disse prosjektene er med i boka på grunn av sine bærekraftige formål, men det meste av boka er fylt med inspirerende eksempler på hvordan man skaffer mennesker tak over hodet.

OMSLAG: «Design Like You Give a Damn (2)» er redigert av Architecture for Humanity.
OMSLAG: «Design Like You Give a Damn (2)» er redigert av Architecture for Humanity. Vis mer

Arkitektene i TYIN Tegnestue besøkte først eksisterende barnehjem i Thailand og fant ut at de ikke ville bygge tradisjonelle sovesaler. I stedet konstruerte de seks sommerfuglhus, hvert av dem beregnet på seks barn. På plassen utenfor kan barna leke, mens husene innvendig gjøres mer personlige, både som soveplass og rom for andre aktiviteter. TYIN Tegnestue, som muligens er mer kjent i utlandet enn her hjemme, har mottatt flere internasjonale priser for sine prosjekter i Thailand.

I 2006 mottok Cameron Sinclair en pris som skulle vise seg å bli et viktig bidrag til Architecture for Humanitys raske vekst. TED (Technology, Entertainment, Design) er en årlig konferanse der en rekke kjentfolk, fra Bill Clinton til Frank Gehry, har holdt foredrag siden starten i 1984. For seks år siden mottok Cameron Sinclair TED-prisen, som i tillegg til penger innebærer oppfyllelsen av et ønske «som kan forandre verden». Sinclairs ønsket seg et nettsted der arkitekter kan møtes, med det formål å hjelpe samfunn i krise.

«TED-samfunnet» har en rekke medlemmer, blant dem Google, Nokia og andre selskaper som forplikter seg til å virkeliggjøre prisvinnernes ønsker. Sinclair fikk hjelp av Sun Microsystems og flere nettutviklere og webdesignere for å utvikle det som er blitt et imponerende nettsamfunn, The Open Architecture Network, det første nettstedet der arkitekter kan utveksle plantegninger og modeller ut fra prinsippet om åpen kildekode (open source).

Arkitekter er i utgangspunktet skeptiske til å gi fra seg designløsninger som er blitt til etter mye hardt arbeid og små øyeblikk av genialitet. Derfor benytter nettverket seg av Creative Commons-lisens, slik at arkitekten beholder rettighetene til egne åndsverk, men la andre bruke dem til ideelle formål. La oss si at en arkitekt har kommet opp med en nyvinning etter en flomkatastrofe. Med denne typen lisens kan han dele designløsninger med andre som gjør liknende idealistisk arbeid, men hvis kommersielle aktører er interessert, må de betale for seg.

Med en svært haltende analogi kunne vi kalle The Open Architecture Network for arkitekturens svar på Spotify, bortsett fra at arkitektene selv bestemmer hvem som skal betale. Arkitektene mister ikke levebrødet, men kan dele sine ideer med et globalt nettverk og bidra til at prosjekter blir til virkelighet på andre siden av kloden. Siden starten i 2006 er mer enn 7000 prosjekter delt på nettverket av dets 35 000 medlemmer. Man arrangerer arkitektkonkurranser og har selvsagt laget en app.

Dessuten er «Design Like You Give a Damn (2)» blitt til via nettverket. For arkitekter er dette en gjør-det-selv-bok, der de kan søke videre på nett for å undersøke prosjektene i nærmere detalj. For oss andre kan den fungere som en inspirasjonsbok om hvordan verden forbedres ved å starte i det små.