Live-published photos and videos via Shootitlive

Disse norske kulturskattene befinner seg i utlandet

Alt fra sverd til stavkirkeportaler har funnet veien fra Norge til utlandet.

(Dagbladet): Asle Toje skapte engasjement da han for to uker siden oppfordret det danske Nationalmuseet til å gi Norge en helt spesiell gave.

Kongshornet, et sølvforgylt drikkehorn datert til starten av 1300-tallet, har nemlig norsk opphav, men endte i København på 1700-tallet etter en tur innom Island.

Nå håper Toje at Kongshornet kan finne veien hjem i forbindelse med åpninga av det nye Nasjonalmuseet i 2020.

Å få ett horn sendt over fjorden, virker ikke som noen overveldende oppgave. Men om vi skulle bedt danskene, for ikke å snakke om svenskene, islendingene og britene, om å få tilbake alle kulturskatter med norsk opphav, er det bare å rydde kalenderen.

Alt fra sverd og stavkirkeportaler, til mynter, døpefonter, skrin og enda flere drikkehorn, befinner seg nemlig i «utlendighet».

  • Se et utvalg av kulturskattene i bildeserien øverst i saken!

Fri flyt

- Vi har ikke tall på hvor mange gjenstander som befinner seg i utlandet. Jeg vil ikke gjette på omfanget, men vi kjenner til en hel del funn som opprinnelig stammer fra dagens Norge, som er i utenlandske museers samlinger , sier Lene Melheim, seksjonssjef ved arkeologisk seksjon på Kulturhistorisk museum.

Melheim forteller at gjenstandene som befinner seg på museer i land som Danmark, Sverige og England, enten kan ha kommet dit for lenge siden, eller være et resultat av arkeologiske funn gjort før kulturminneloven kom i 1905.

SKEPTISK: Lene Melheim ved Kulturhistorisk museum er skeptisk til å be andre land om tilbakeføring av kulturskatter som har sitt opphav i Norge. Foto: Kulturhistorisk museum
SKEPTISK: Lene Melheim ved Kulturhistorisk museum er skeptisk til å be andre land om tilbakeføring av kulturskatter som har sitt opphav i Norge. Foto: Kulturhistorisk museum Vis mer

Kulturminneloven slo nemlig fast at såkalte løse kulturminner funnet i Norge tilhører den norske stat. Før den tid kunne for eksempel utenlandske arkeologer eller samlere ta med seg hjem funn fra Norge.

- Før kulturminneloven trådte i kraft og universitetsmuseene fikk ansvar for sine respektive områder, var det større flyt, sier Melheim.

Tilbakeføring

Hun er skeptisk til å be om tilbakeføring av gjenstander på generelt grunnlag, selv om de skulle ha sitt opphav i Norge.

- Selv om de en gang er produsert og har vært brukt i Norge, tilhører de ikke nødvendigvis et norsk museum. Hvis man skulle følge logikken med tilbakeføring helt ut, kunne man sett for seg at Storbritannia og Irland skulle kreve tilbake det vikingene har plyndret av kulturskatter, sier seksjonssjefen.

- Det vil jeg tro at vi ville syntes var ganske problematisk. Det tilhører jo også vår historie.

Danskene har mest

Frans-Arne Hedlund Stylegar er utdannet arkeolog, og jobber med byplanlegging og kulturminner i Multiconsult.

Han sier at Danmark utvilsomt er det landet som sitter på flest norske kulturminner, utenom Norge selv.

ARKEOLOG: Frans-Arne Hedlund Stylegar. Foto: Multiconsult
ARKEOLOG: Frans-Arne Hedlund Stylegar. Foto: Multiconsult Vis mer

- Før 1814 var Norge en del av den danske storstaten. Det som ble oppfattet som kunstskatter havnet i kongens egen samling, hvis det var fint nok. Mange av disse drikkehornene er eksempler på det. De havnet i det som het Kongens kunstkammer, som var kongens private museum, sier Stylegar.

Han forteller at tilsvarende samlinger fantes i Stockholm, Berlin, London og Paris, og at det å bygge opp en kunstsamling var noe de fleste fyrster drev med fra renessansen og framover.

- Hva som havnet i de samlingene, i vårt tilfelle Kunstkammeret i København, var avhengig av hva man den gang oppfattet som eksotisk. Det er klart at disse store, praktfulle drikkehornene lå godt an. Jeg kan forstå at det ble oppfattet som flott, sier arkeologen.

Også gjenstander fra norske gravhauger havnet i kongens samling, skal vi tro Stylegar.

Legitimt

I likhet med Melheim forteller han om en «fri flyt» av kulturminner før kulturminneloven i 1905.

- På 1800-tallet, særlig etter hvert som vikinginteressen økte, fikk du for eksempel en aktivitet med engelske laksefiskere, som brukte fritida si da de var i Norge til å grave i gravhauger. Det var legitimt da, så lenge du hadde tillatelse fra grunneierne.

Den norske samlingen i British Museum i London er blant annet et resultat av at private samlinger er donert til museet, sier Stylegar.

- Det er også et fåtall andre museer i utlandet som har vikingtidsgjenstander fra gravhauger, som et resultat av tilsvarende virksomhet, mens det fortsatt var lovlig.

Om Norge skal be om å få en kulturskatt som Kongshornet tilbakeført fra danskene, må det ligge en klar idé bak, mener Stylegar.

- Man må vite hvor man skal stille det ut, sette det inn i en fornuftig sammenheng, og være forberedt på å bruke litt penger på det. Man må ha en plan. Ikke bare et ønske om å få tilbake noe vi oppfatter som vårt.

Kilder: Nationalmuseet, British Museum, «Middelalderkunst fra Norge i andre land : Norge 872-1972» (Blindheim, M., 1972).