I PARIS: Karoline (16) fra Drøbak var utsendt til klimatoppmøtet i Paris av Plans ungdomsorganisasjon, URO.
I PARIS: Karoline (16) fra Drøbak var utsendt til klimatoppmøtet i Paris av Plans ungdomsorganisasjon, URO.Vis mer

Disse seks gir meg trua på en bedre framtid for oss alle

De er barn og unge som har betydd mye i 2015, og som vil bety mye i året - og årene - som kommer.

Meninger

Tradisjonen tro er det tid for topp 10-lister og spåkuler. Jeg tør påstå at jeg presenterer den viktigste listen. Jeg starter med ei ung afghansk jente jeg hadde gleden av å møte i Oslo i høst.

SONITA (16) fra Afghanistan: Sonita har gjort noe de færreste jenter med hennes bakgrunn tør å gjøre, nemlig å trosse både tradisjoner og egne foreldre. Da hun som 15-åring skulle giftes bort til en mann i Kabul, følte hun at hele verden raste sammen. I fortvilelse laget hun hiphop-musikk. I videoen «Brides for Sale» synger hun ut på vegne av alle barn som tvangsgiftes og utsettes for overgrep som ødelegger deres framtid. En sterk stemme fra en liten spinkel jente i rosa sjal. Hun gjorde også inntrykk på statsminister Erna Solberg da hun sto på scenen på Rådhusplassen 11. oktober, FNs jentedag. Sonita er ei jente vi vil høre mer fra i 2016 og årene framover - et forbilde og en fantastisk forkjemper for jenters rettigheter.

NURFHADA (16) fra Filippinene: «Jenter i min hjemby føler en konstant frykt for vold og overgrep. Vi er mindre verdsatt enn gutter. Vi er bare forventet å være hjemme og gjøre husarbeid. Vi mister selvtilliten og troen på at vi kan bidra med noe mer».

I slutten av september reiste Nurfhada til New York, der verdens ledere var samlet for å vedta de nye globale bærekraftsmålene. Hun sto på scenen, side om side med Michelle Obama, og hennes budskap var klart og tydelig: «Jeg vil vise verdens ledere, uansett hvor de kommer fra, at jenter må bli hørt og anerkjent som potensielle ledere, både i lokalsamfunnene og i større sammenhenger. Jeg vil at alle verdens ledere skal forstå hvor viktig det er å satse på jenters utdanning og en hverdag uten frykt for vold».

De nye målene ble en seier for Nurfhada. «Vi skal realisere menneskerettighetene til alle, bidra til likeverd mellom kjønnene og bemyndige alle kvinner og jenter», heter det. Dette er mer enn poesi for Nurfhada. Det er nøkkelen til framtida hennes - og til en bedre samfunnsutvikling. En utvikling jeg vet hun vil sette sitt preg på.

En viktig forskjell mellom de forrige tusenårsmålene og bærekraftsmålene er fokuset på menneskerettigheter. Det handler ikke lenger bare om kvantitet, som for eksempel å få flest mulig barn i skole - men også om at de aller svakeste skal med, under mottoet «No one left behind». Her kommer min tredje heltinne inn i bildet.

MAIS (6) fra Syria: Seks år gamle Mais ble født med en lettere psykisk utviklingshemming. Som smårolling kunne hun leke bekymringsløst i en av Damaskus? vakre forsteder. Det var før bombene og kulene begynte å hagle. En av kulene traff henne i ryggen. Familien hadde en tøff flukt via Libanon til Egypt, der de befinner seg nå.

Mais? historie likner historien til millioner av andre flyktninger, bortsett fra at hun er i «double trouble», eller tredobbelt trøbbel. I tillegg til traumene fra krigen, må hun leve videre med både en psykisk og en fysisk funksjonsnedsettelse. Likevel har hun smilet på lur, en gnist i sine brune øyne - og en drøm: Å få gå på skole.

Utdanning for barn på flukt er nødhjelp. Skolen gir stabilitet og håp i en ellers kaotisk livssituasjon. Og ALLE barn har rett til utdanning. Også funksjonshemmede flyktningbarn. «No one left behind». Ingen skal glemmes.

MANJU (13) fra Nepal: «Først var jeg livredd for å dø. Så var jeg mest redd for at jeg aldri skulle få gå på skole igjen, redd for at drømmene mine også ble lagt i grus».

Manju er et av 3,2 millioner barn i Nepal som i april ble rammet av jordskjelv. I slutten av oktober besøkte jeg et av de hardest rammede områdene. Mye liknet fortsatt en krigssone. Hus og skoler var i ruin. Vinterkulda og en blokade som har lammet gjenoppbyggingen gjør ikke situasjonen bedre.

Fortsatt mangler én million barn en skole å gå til. De midlertidige skolene Plan og andre organisasjoner har bygget sikrer at en del barn får et skoletilbud.

«Uansett hvor mye elendighet vi må tåle, så må barna våre få utdanning, også jentene. Jeg vil at Manju etter hvert skal få seg en jobb, og slippe å tilbringe resten av livet med tunge løft og hardt husarbeid, slik jeg har gjort», sier moren til Manju.

SIGURD (10) fra Frøya: Vi har alle et ansvar for at barn som Manju og Mais får oppfylt sine rettigheter. Selv om de er ofre for krig og naturkatastrofer, har de den samme retten til utdanning, helse og beskyttelse som norske barn. «Solidaritet» er et ord som aldri må gå av moten. Og ti år gamle Sigurd er en som setter handling bak nettopp dette ordet.

I fjor byttet moren til Sigurd ut adventskalenderen med en «arbeidskalender». I stedet for å få gaver, jobbet han for å samle inn penger til andre. Tiåringen klarte å samle inn 34000 kroner, som han ga til et av Plans skoleprosjekter i ebola-herjede Liberia. I år gir han til det undertrykte San-folket i Zimbabwe.

Nå i desember ble Sigurd en av vinnerne i «Norske helter».

Sigurd er også min helt, for han har skapt en fantastisk trend blant norske barn - nemlig å gi, i stedet for å få!

KAROLINE (16) fra Drøbak: «Jeg vil være den generasjonen som redder verden, ikke generasjonen som ødelegger den». Karoline Schau fra Plans ungdomsorganisasjon, URO, deltok under klimatoppmøtet i Paris.

«Vi i Norden er blant de største klimasynderne. Våre handlinger går utover andre uskyldige mennesker, som ei jente jeg møtte i Paris - Marinel fra Filippinene. Hun ble rammet av tyfonen i 2013. Vi må ta grep. Jeg oppfordrer unge til å engasjere seg, delta i organisasjoner og aksjoner, få kunnskap. Gjør de små grepene i hverdagen, som å la bilen stå, ta med handlenett på butikken og slå av lyset», sier Karoline.

Jeg lar Karoline få det siste ordet her. For det er barn og unge som Karoline, Sigurd, Sonita og Nurfhada som vil forme framtida vår. De nye bærekraftsmålene anerkjenner heldigvis de unge som en ressurs for utvikling. Og de seks barna på min liste gir meg trua på en bedre framtid for oss alle.

MØTTE ERNA: Sonita (16) fra Afghanistan møtte sttasminister Erna Solberg i oktober. Foto: Plan International
MØTTE ERNA: Sonita (16) fra Afghanistan møtte sttasminister Erna Solberg i oktober. Foto: Plan International Vis mer
JOBBET: Sigurd (10) fra Frøya byttet ut adventskalender med arbeidskalender. Foto: Privat
JOBBET: Sigurd (10) fra Frøya byttet ut adventskalender med arbeidskalender. Foto: Privat Vis mer