MÅ TØRRE: Politikerne må tørre å ta fornuftige avgjørelser selv om de to øvrige partene er uenige. Fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene på sin side må ta stilling til om partssamarbeidet handler om å stå på krava, eller tilpasse seg en ny tid. På bildet: NHO direktør Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
MÅ TØRRE: Politikerne må tørre å ta fornuftige avgjørelser selv om de to øvrige partene er uenige. Fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene på sin side må ta stilling til om partssamarbeidet handler om å stå på krava, eller tilpasse seg en ny tid. På bildet: NHO direktør Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Disse styrer Norge baklengs inn i framtida

Klarer partene å diskutere delingsøkonomien uten å regulere den sønder og sammen?

Meninger

For noen uker siden deltok jeg på en av Civitas mange frokostseanser hvor fremtidens arbeidsliv var tema. Etter frokosten følte jeg meg mye klokere på hva vi kan forvente oss av fremtidens arbeidsliv, men stadig mer spørrende til hva partene i arbeidslivet vil bidra med.

Som meningskvalifiserte for å diskutere fremtidens arbeidsliv hadde tenketanken innhentet sjeføkonom i LO, fungerende arbeidslivsdirektør i NHO, markedssjef i Adecco og en representant for landets politiske ledelse. Mens panelet var skjønt enige om at fremtidens arbeidsliv vil se annerledes ut, satt jeg og undret over at ingen ville henge bjella på katta; er trepartssamarbeidet til hinder for omstilling i arbeidslivet?

Selv om det høres ut som en dyster dom, vil jeg legge til at trepartssamarbeidet har sine fordeler; eksempelvis samarbeid om lønnsvekst og bekjempelse av svart økonomi og sosial dumping. Partssamarbeidet har også bidratt til at Norge har lykkes i tidligere omstillinger. Endringene som kommer gir imidlertid utfordringer utover turnusplaner og reisevei. Er partene villige til å sette prinsipper til side for å møte det vi alle vet kommer?

Alle er enige om at robotisering og moderne teknologi endrer arbeidslivet. Mange av arbeidsplassene som i dag besittes av ufaglærte vil automatiseres bort. De arbeidsplassene som overlever robotiseringen, vil i stor grad kreve formell fagkompetanse. Og heldigvis tar flere og flere av oss formell utdanning. Men ikke alle. I følge tall fra SSB vil vi allerede i 2024 ha en overproduksjon av 200.000 ufaglærte. Det er likevel ikke slik at det ikke vil være rom for ufaglærte i fremtiden. Mye tyder på at det kan finnes et marked for den såkalte delingsøkonomien, og at den kan bli et fremtidig arbeidsmarked for ufaglærte.

Spørsmålet er hva partene i arbeidslivet er villige til å legge på bordet for å møte fremtidens arbeidsliv.

Vil LO diskutere delingsøkonomien og se mulighetene - uten å snakke om «løsarbeidersamfunnet», det useriøse arbeidslivet og hvor langt tilbake i tid arbeidstakerne settes? Klarer partene å diskutere delingsøkonomien uten å regulere den sønder og sammen?

I fremtiden vil vi også se større innslag av innleid arbeidskraft og frilansere. Økende innleie fordrer at rammene for både arbeidsgivere og arbeidstakere i bransjen debatteres. Ansatte i bemanningsbyrå får ofte lønn kun for den tiden de har oppdrag. Men de må også ha en form for inntekt i tiden uten oppdrag. Jeg foretrekker at inntekten mellom oppdrag kommer fra arbeidsgiverne selv fremfor skattebetalerne. Vil NHO gå med på å diskutere andre rammer for innleiebransjen og økte kostnader for arbeidsgiverne? Vil de bidra med noe annet enn «nei takk»?

Og sist, men ikke minst, hva skal den tredje parten i partssamarbeidet bidra med? Regjeringen - representert ved statsråder fra henholdsvis Fremskrittspartiet og Høyre. For eksempel har Arbeiderpartiet tatt opp problematikken rundt lønn mellom oppdrag i bemanningsbyråene. Debatten er fra regjeringshold blitt ofret på ideologiens alter; det er opp til partene i arbeidslivet å forhandle om lønn.

Målet for politikken må være å skape fornuftige og fremtidsrettede rammer for fremtidens arbeidsliv, der flest mulig har en jobb å gå til, flere jobber lenger og færre går på trygd. Politikerne må ha andre mål og prioriteringer enn å blidgjøre partene i arbeidslivet. Innspill fra organisasjonene er viktige, men det er ikke fasit. Politikerne må tørre å ta fornuftige avgjørelser selv om de to øvrige partene er uenige. Fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene på sin side må ta stilling til om partssamarbeidet handler om å stå på krava, eller tilpasse seg en ny tid.

Problemet med partssamarbeidet i dag er at partene løper rundt fra skyttergrav til skyttergrav, og sliter med å bli enige der det virkelig trengs fremtidsrettede endringer. Av de temaene jeg umiddelbart tenker på, kommer jeg ikke på et eneste hvor alle tre partene er enige. Bare se; arbeidstid, aldersgrenser, pensjon, stillingsvern, ansettelsesform, lønn, NAVs arbeidslivsenter, ledighetstiltak, sykelønnsordningen mv. Da er det ikke å undres over at vi går baklengs inn i fremtiden.

Forhåpningsfullt skal jeg sjekke innboksen min fremover, og krysse fingrene for at partenes bidrag til fremtidens arbeidsliv blir tema for debatt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook