NAVNENE FRIGITT: Thom Hell, Sondre Lerche, Tønes, Ida Jenshus og Magnus Eliassen var med i ulike fagjuryer som stemte fram sist helgs Spellemannpriser. Navnene er alltid hemmelige fram til utdelinga, og ikke engang jurymedlemmene skal vite om hverandre.
NAVNENE FRIGITT: Thom Hell, Sondre Lerche, Tønes, Ida Jenshus og Magnus Eliassen var med i ulike fagjuryer som stemte fram sist helgs Spellemannpriser. Navnene er alltid hemmelige fram til utdelinga, og ikke engang jurymedlemmene skal vite om hverandre.Vis mer

Disse var med på å avgjøre hvem som vant årets Spellemann-priser

Juryene har vært hemmelige.

(Dagbladet): Sist helg kunne Monica Heldal reise hjem fra Stavanger konserthus med to Spellemann-statuetter i bagasjen, mens Ole Paus ble hedret som Årets Spellemann etter å ha avsluttet platekarrieren sin etter over 40 år i bransjen.

Juryene som bestemmer hvem som skal motta Spellemann-bronseharpene er alltid hemmelige fram til utdelingen.

Nå har imidlertid navnene på jurymedlemmene blitt frigitt av Spellemann, og Dagbladet har kartlagt hvem som sitter i de ulike juryene og hvilke roller de har ellers.

Kjente navn I tillegg til plateselskap-pamper, mediepersoner, festivalmedarbeidere og ymse musikkbransjefolk, befinner det seg også andre musikere på jurylistene. Noen av dem har mottatt egne Spellemannpriser tidligere.

Thom Hell, Magnus Eliassen, Tønes, Ida Jenshus og Sondre Lerche er bare noen av årets jurymedlemmer som selv er blitt hedret i Spellemann-sammenheng, og utgjør noen av de mest kjente navnene i en jurygruppe som til sammen består av godt over 100 personer fordelt på 23 forskjellige juryer (se faktaboks for komplett liste).

Malin Kulseth, nett- og musikkredaktør i Natt&Dag, er generelt lite imponert over måten Spellemann har satt sammen juryene sine på.

- Juryene preges av gamle og utdaterte folk. Det er kanskje kjipt å si det på den måten, men juryene speiler i alle fall en helt annen musikkbransje enn den jeg kjenner. Det er jevnt over ganske ufreshe juryer. Det er få friske pust og noen virker litt tilfeldig sammensatt. Jeg vil ikke nevne noen navn, men elektronikajuryen ser for eksempel ganske rar ut med litt for mange gamle folk. Men begge popjuryene er ikke er så verst aldersmessig, hvertfall, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bransjetungt Kulseth har i flere år vært en sentral del av Bylarm-administrasjonen og er en av personene bak indie-hodejegerbyrået Kompetanseformidlingen
 
- Jeg synes også det er litt rart å ha med artister som kjenner folk som er nominert, og det er for mange personer med i juryene som har økonomiske interesser i andre artister. Generelt er det for lite musikkmediepersoner representert. De burde plukket mange flere fra listen som vi i Kompetanseformidlingen sendte til Spellemann da de spurte om tips til folk som kan sitte i juryene, sier hun.

JURYKRITISK: Martin Bjørnersen.
JURYKRITISK: Martin Bjørnersen. Vis mer

Martin Bjørnersen, hovedanmelder i Klassekampens musikkmagasin, mener det er litt påfallende at juryene til de fire tyngste prisene - Årets hit, Årets nykommer, Årets hederspris og Årets Spellemann - er så bransjetunge. Flesteparten av jurymedlemmene har bakgrunn fra betydelige musikkbransjeinstitusjoner.

- Det finnes helt klart ulemper ved det, for eksempel at det gjøres mer strategiske enn musikalske hensyn i vinnervalget. Men de hadde vel fått like mye kritikk hvis de ikke hadde tatt noen strategiske valg der, sier han.

Mye gjenbruk Bjørnersen har særlig kompetanse på urban- og elektronikakategoriene. Juryene som følger med disse betegner han som «helt greie».
 
- Samtid og jazz synes jeg ser litt rare ut. Jeg kjenner flere av dem som sitter i disse juryene som høyst kompetente folk, men det er litt hummer og kanari der. Noen av de smalere sjangerne bærer generelt preg av at de bruker poteter som kan mene noe om alt mulig. Jeg vil ikke nevne navn, men det er jo flere jurymedlemmer som går igjen i flere sjangere. Det synes jeg er litt overraskende, sier Bjørnersen.

Han etterlyser mer formell kompetanse i de bredeste sjangerne.

JURYKRITISK: Malin Kulseth. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
JURYKRITISK: Malin Kulseth. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer

- Flere av juryene er virkelig kompetansetunge, men det virker som at det er i de smalere sjangerne, hvor det trengs mest kompetanse, at det slurves mest. Samtidig er det merkbart at noen av de smaleste juryene, som for eksempel i folke- og tradisjonsmusikk, har mer formell kompetanse enn de bredere sjangere. Det kunne de gjerne hatt i flere juryer, sier Bjørnersen.

Bjørnersen mener også sammensetningen i indie-juryen er «hysterisk morsom».

- Det er en helt klokkeren, perfekt oppsummering av hvor absurd indie-begrepet i seg selv har blitt. Det kan godt være at folk som er promosjef og salgsansvarlig i multinasjonale underholdningskonsern er musikalsk kompetente, men det ligger stor ufrivillig humor i at slike yrkestitler dominerer juryen for en sjanger som i selve navnet er en forkortelse for «independent», uavhengig musikk, sier Klassekampen-musikkjournalisten.
 
Uenig i gæmlisstempel Det er Spellemann-juryleder Trude Løken, i samarbeid med to uavhengige fagfolk fra musikkbransjen, som har plukket ut juryene til alle sjangrene utenom spesialpriser som Årets Spellemann. Hun er ikke enig i at juryene er gamle, utdaterte eller tilfeldige.

- Vi bytter ut jurymedlemmer hver år, nettopp for å få inn friske pust og at det ikke skal være de samme juryene som går igjen hvert år. Men jeg synes det er viktig å ha med gode gamle travere for å skape bredde. Jeg vil heller ikke bruke ordet tilfeldig om jurysammensetningen, for det er litt av poenget at det skal være forskjellige mennesker som sitter der.

ÅRETS NYKOMMER: Monica Heldal. Foto:Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
ÅRETS NYKOMMER: Monica Heldal. Foto:Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Hun sier at det er vanskelig å sette sammen fagjuryer utelukkende med personer som ikke kjenner nominerte musikere eller som har økonomiske interesser knyttet til andre, konkurrerende artister.

- Vi ønsker ikke inhabile jurymedlemmer, men Norge, og spesielt Musikk-Norge, er lite. Så det er vanskelig å komme unna at jurymedlemmer kan kjenne folk som er nominert. Dette gjelder kanskje spesielt de smaleste sjangrene, men jeg opplever at jurymedlemmene tar dette med habilitet veldig alvorlig. Vi ønsker ikke at det skal bli sådd tvil rundt de som vinner, sier Løken.
 

ÅRETS SPELLEMANN: Ole Paus.   Foto: Carina Johansen  / NTB Scanpix
ÅRETS SPELLEMANN: Ole Paus. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix Vis mer