INGEN DISTRIKTSNÆRING: Næringen medfører verken turisme, ny teknologi eller verdifulle kulturlandskap, skriver innleggsforfatter. Foto: Alf Ove Hansen / Scanpix
INGEN DISTRIKTSNÆRING: Næringen medfører verken turisme, ny teknologi eller verdifulle kulturlandskap, skriver innleggsforfatter. Foto: Alf Ove Hansen / ScanpixVis mer

Debatt: pelsdyr

Distriktene trenger ikke pelsdyrnæringa

Folk flest på bygda driver ikke med pels.

Meninger

En av Venstres viktigste gjennomslag fra Jeløya-plattformen av 2018 var en styrt avvikling av pelsdyrnæringa innen 2025. Enkelte i KrF har ytret et ønske om å reversere den vedtatte avviklingen, med lovnader om å prioritere landbruks- og distriktspolitikk i samme åndedrag. Selv er jeg distriktsoptimist. Nettopp derfor vil jeg avvikle pelsdyrnæringa.

Ane Breivik
Ane Breivik Vis mer

Jeg vil avvikle pelsdyrnæringa fordi jeg har troen på distriktene. Jeg har troen på at mennesker kan skape det gode liv der de bor, måtte det være i Leikanger eller Levanger.

I 2012 slo en rapport fra Norsk institutt for Landbruksforskning fast at 96 prosent av oppdretterne som hadde lagt ned pelsdyrgården i løpet av de siste åtte årene, fortsatt bodde på gården sin. Få flytter til distriktene for å drive med pelsdyroppdrett, og få forlater distriktene når pelsdyroppdretten legges ned. Distriktene er sterkere enn pelsdyrnæringa.

Jeg vil avvikle pelsdyrnæringa fordi jeg mener at distriktene fortjener mer forutsigbare næringer. I løpet av de siste 20 årene har fire av fem pelsdyrgårder blitt avviklet og nedlagt. I november 2018 var det bare 167 pelsdyrgårder i Norge, mot 1.287 i 1999.

Pelsdyrgårder er ikke god distriktspolitikk. Næringa er utsatt for konjunktursvingninger, og sikrer verken trygge arbeidsplasser ei heller mange. Pelsdyrnæringa sysselsetter kun 350 mennesker i Norge. Folk flest på bygda driver ikke med pels. Å referere til det som en «distriktsnæring» er i beste fall misvisende.

Jeg vil avvikle pelsdyrnæringa fordi jeg ikke kan forsvare praksisen. Det finnes utvilsomt ansvarlige pelsdyrbønder som oppriktig bryr seg om dyrene sine. Men det handler ikke bare om hvor «godt» dyrene har det, eller hvor mange standarder til dyrevelferd som blir oppfylt. Rev og mink er ville dyr med naturlige atferdsbehov. Skal disse behovene oppfylles, må dyrene få leve i det fri. Deres naturlige tilstand er ikke å leve innesperret i et bur, men å løpe, jakte og leke uten hindringer.

Pelsdyrnæringa er ikke en sterk distriktsnæring. Den medfører verken turisme, ny teknologi eller verdifulle kulturlandskap. Og dyrene som utnyttes til pels lever best i frihet.

Jeg vil avvikle pelsdyrnæringa fordi tiden er overmoden for det. Pels er et unødvendig luksusprodukt. Næringa er i fritt fall, og det har den vært lenge. Medlemstallet til Norges Pelsdyrlag har blitt redusert med 80 prosent de siste 20 årene. Pelsdyrnæringa dør ut av seg selv.

På sikt bør import av pels forbys, da det gir lite mening å avvikle en industri i Norge for så å importere produktet hit. Avviklingen av pelsdyrnæringa en forutsetning for et importforbud.

Det norske folk er ikke avhengig av pels. Distriktene er ikke avhengige av pelsdyrnæringa. Det finnes varmere og mer distriktsvennlige alternativer for bekledning enn rovdyr som aldri har fått løpe ute i det fri. Og det finnes langt mer enn pelsdyrgårder utenfor Ring 3.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.