Distriktsarroganse

INSTITUTT FOR Norsk Populærmusikk arbeider for at det framtidige norske pop- og rockarkivet skal legges i Nasjonalbiblioteket i Oslo, og har stilt seg på siden av debatten om hvor et eventuelt rockemuseum eller opplevelsessenter skal ligge. Men når Bjørn Saksgård, leder i BunkerDORA, i Dagbladet onsdag 8. juni desperat begynner å hamre løs på Oslos manglende musikkhjerte i et forsvar for trønderalternativet, går det ut over både troverdighet og seriøsitet. Saksgårds kunnskapsløshet er ikke noe godt signal fra en som vil etablere et nasjonalt senter for norsk pop- og rock-historie.

«Har noen hørt om Oslo-rock? Knap nok Oslo-pop! Og på hip hop-fronten er Oslo lysår etter byer som Lillehammer, Bergen og Trondheim,» skriver Saksgård. Hva med Turboneger, Bigbang, Gluecifer, Jokke & Valentinerne, Raga Rockers og JR Ewing? A-ha, Maria Mena, Bertine Zetlitz og deLillos er også fra Oslo sist jeg sjekka. Hiphop? Don\'t get me started. Hiphop-miljøene i Lillehammer, Bergen og Trondheim har til sammen gitt ut fem - 5 - album siden hiphop kom til Norge i 1984 (jeg ser bort fra mixtapes og demoer). Oslo alene har nærmere 40 hiphop-album å vise til, og da har jeg ikke en gang regna med alle innflytterne. Saksgårds utspill står fram som et fjollete og hatsk utspill, et ekstremt utfall av distriktsarroganse og historieløshet. Det er ikke akkurat et beroligende signal fra en institusjon som vil ta på seg oppdraget med å bevare hele Norges pophistorie.