Det er ikke noen liten bombe som går av når doktorgradsstipendiat Anne Arnesen dokumenterer i sin doktorgradsavhandling at det står svært dårlig til med kvaliteten på de testene som brukes i skolen. Det betyr at det er stort sannsynlighet for at ditt barn, hvis det blir testet, blir feilvurdert.

Dette har vi psykologer visst i mange, mange år, så ikke skyld på oss. Vi har sagt fra, men ingen har hørt på oss.

Arnesen har gått gjennom tre tester som skal måle sosiale ferdigheter - ingen av dem holder mål. Hun har gått gjennom 24 tester som måler leseferdighet. Tre av dem holder mål. Dette er tester som er i bruk, og som brukes til å ta avgjørelser om oppfølging og behandling av skolebarn.

Når man utfører en test, og den sier noe som ikke stemmer, vil resultatet likevel ha betydning for videre oppfølging. Dette igjen vil føre til at noen barn får oppfølging de ikke hadde trengt, og at andre barn ikke får den oppfølginga de burde ha fått. Det betyr at barn får oppfølging i feil hastighet, eller med feil vanskelighetsgrad. Det er ikke mulig å unngå å la seg styre av hva man tror testene sier. Det kan selvsagt innvendes at dersom man følger barnet over tid, så vil oppfølgingen justere seg etter hvordan barnet reagerer. Men ofte kan man ikke måle hvordan oppfølgingen fungerer uten ved å bruke tester.