Ditt første haikudikt

Haikudikting handler om å være konkret i formen. Forfatteren Øystein Hauge forteller deg hvordan du skriver ditt første haikudikt.

I denne delen skal vi se på noen grunnprinsipp - litt basisteori - som skal og må være på plass dersom du skal få fullt utbytte av å følge Dagbladets Haikuskole. Etterhvert skal du selv få oppleve disse virkemidlene i samspill, oppleve gleden ved å se et haiku vokse fram... Du har noe å se fram til!

Moderne haiku

Et klassisk haikudikt inneholder sytten stavelser, fordelt over tre linjer. Fem stavelser i første, sju i andre og fem i siste linje. Men legg merke til at jeg nå snakker om et klassisk haikudikt. Og haikudikt i ren klassisk form kommer vi tilbake til - når vi skal diskutere haikuhistorikk og når vi skal presentere de ulike «skolene» innenfor haikutradisjonen. Men i Dagbladets Haikuskole kommer vi først og fremst til å konsentrere oss om haikupoesi slik den stort sett skrives her i vesten; den formen jeg vil kalle moderne haiku eller samtidshaiku.

Årstider

For det finnes flere formkrav i haikuposeien. Uansett tradisjon. Noen kan vi velge å ta hensyn til. Andre kan vi med fordel la ligge. Kigo er et ord du ikke kan unngå å støte på dersom du ønsker å lære mer om haikupoesi. For kigo er det ordet i et haiku som setter diktet ditt inn i en bestemt årstid. Snø. Is. Opplagte «vinterord» begge to. Men om du tenker deg om... Det må jo være et hav av andre ord også. Som assosierer til vinteren. Javisst er det det. Jisei heter den, forresten - ordboka som japanerne bruker når de selv skriver haiku. Ei ordbok som bare inneholder kigo. Som forteller hvilken årstid ordene skal knyttes til.

Haikudikting handler også om å være konkret i formen. Om å la diktet inneholde konkrete bilder. Ikke utflytende, generelle tilstander. Skriv «svette» i stedet for «vame». Skriv «øye» i stedet for «blikk». I haikudiktet smaker «våte lepper» bedre enn «kjærlighet». «Salmesang» bedre enn «relgiøsitet».

Kontraster

Og så har vi dette med kontrasten i haikudiktet... Forsøk å få til en eller annen form for kontrast eller motsetning (men ikke konflikt) i bildet ditt. For slik sett skiller ikke haikupoesien seg nevneverdig fra annen poesi. Uten spenningen - overraskelsen - det uventa, blir diktet mer eller mindre dødt. Og vi kan gjerne bytte ut ordet «kontrast» med «møte mellom»... «Et møte mellom det som er og det som blir til» (slik det er formulert i «200 norske versjonar» - haikusamlinga til haikukjenneren framfor noen, forfatteren Paal Helge Haugen). Men også et møte mellom det som lever og det som er dødt. Mellom det som står i ro og det som beveger seg. Mellom varme og kulde.

Nå vet du allerede mye om haikudiktet. Du vet litt om selve oppbyggingen, og du vet at diktet bør inneholde en form for kontrast. Men viktigst av alt; ha en avslappet holdning til alt dette som har med formkrav å gjøre. Se på disse reglene som velmente råd - som måter å bygge opp diktet ditt på. Se på de som veien til en større forståelse av haikudiktet. Å være tro mot opplevelsen som haikudiktet er basert på, vil uansett alltid være viktigere enn det å konstruere et 'flinkt' og sofistikert språk. Viktigere enn det å slavisk følge formkrava innenfor poesiformen. Søk heller etter det enkle uttrykket. Det enkle bildet.

Nåtid

Likevel; ett formkrav jeg personlig alltid har vært tro mot er dette: at haikudiktet skal foregå i nåtid. Haikudiktet er ikke diktet for de store tidsspenn. Eller for de lange tankerekker. Å fortelle om treet som blir planta, om treet som vokser, og om eplene som blir høstet - i ett og samme dikt - blir ytterst problematisk. Et haikudikt er i høyeste grad et «her-og-nå-dikt»!

Noen helt konkrete tips