HELT VANLIG: Kvinner i offentligheten må tåle mye. Det vil ikke alle. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
HELT VANLIG: Kvinner i offentligheten må tåle mye. Det vil ikke alle. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Ditt problem

Alle kvinner i offentligheten må tåle hets, skriver Martine Aurdal om hatet mot kvinner.

Kommentar

«Hvorfor svarer du ikke på telefonen? Får du virkelig så mange tekstmeldinger? Så heldig du er!» Min mannlige motdebattant hadde bare fått melding fra mora si og så lengselsfullt bort på min durende telefon. Vi var i Tromsø, hadde vært på tv og diskutert feminisme. Han ville gjerne ha respons, jeg var ung, blond og et nytt tryne i tv-ruta. Grove seksuelle tilbud kombinert med iltre hatmeldinger fikk telefonen min til å lyse jevnlig utover natta. Det var ikke stas, det var skremmende.

Gjennom de neste åra fortsatte meldingene å komme, gjerne sent på kveldene. Noen med bilde av avsenderens erigerte penis. Fremmede menn stønnet hvis jeg svarte på telefon. Håndskrevne brev i postkassa fortalte meg både at avsenderen visste hvor jeg bodde og hva vedkommende ville gjøre med meg. På e-post fortalte unge og gamle menn meg i detalj hva de mente om meg. I anonyme nettfora fortalte fremmede meg hvordan de skulle knulle vett inn i skallen på meg. Venner og kolleger har lært meg hvordan det å ikke svare, overse henvendelser og å raskt slette e-poster gjør huden sakte tykkere. Når sjikanen har fortsatt gjennom år, har jeg enkelte ganger forsiktig undersøkt hvem avsenderen egentlig er. Den ene gangen jeg gikk til politiet, hadde jeg som redaktør blitt utropt til landssviker og portrettert med en pistol mot hodet på norske og svenske nazistiske nettsider. Politimannen så overbærende på meg og fortalte at anmeldelsen kom til å bli henlagt.

Problemet er ikke at jeg ikke tåler dette. Det gjør jeg jo, jeg skriver jo fortsatt. Også om innvandring og likestilling, selv om jeg vet at disse temaene er magneter på nettopp dem som vil meddele hvor mye de hater meg.

Problemet er at alle kvinner som forsøker å si noe offentlig må regne med nettopp denne typen hets. Fremdeles er vi altså ikke kommet lenger enn at enkelte menn mener at kvinner som har byline-bilde i avisa er legitime ofre for deres skitne fantasier, symbol for alt de hater og at disse kvinnene fortjener å vite nettopp det. Problemet er at dette gjør terskelen for deltakelse i offentligheten mye høyere for kvinner enn for menn.

Problemet er at veldig mange kvinner ikke vil tåle dette. Jeg kjenner mange kloke kvinner som ikke orker. De vil heller sove tungt om natta. De vil heller bruke energi på forskningen sin, på bøkene sine, på firmaet sitt eller kunsten sin. De har bedre ting å bruke livet sitt på. Disse kvinnene ville vært verdifulle stemmer i offentligheten.

Problemet er at når alle kvinner i offentligheten må tåle personhets, blir det færre kvinner i offentligheten. Det er et problem for oss alle.   

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.