Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Djev elsk eggerøre

Burlesk framtidsvisjon om vitenskap på avveie, henlagt til 1920-åras Moskva.

BOK: Mikhail Bulgakovs hovedverk «Mesteren og Margarita» regnes med god grunn som en av de viktigste romanene i det 20. århundret. Den er i alle fall en av de morsomste. Nå har Gyldendal oversatt og utgitt enda en Bulgakov-klassiker, «Fatale egg». Den er atskillig mindre i omfang, men nesten like djevelsk ellevill.

Den russiske journalisten, romanforfatteren og dramatikeren Bulgakov (1891- 1940) var produktiv, men fikk stort sett bare utgitt én bok i sin levetid. «Diaboliade» (1925) inneholdt riktignok flere mindre fortellinger, i format som kortromaner eller den russiske kategorien «povest'», ifølge oversetteren Dagfinn Foldøys meget informative og analytiske etterord. «Fatale egg», som opprinnelig ble skrevet i 1924, var en av disse kortromanene. Det er en framtidsvisjon, en slags science fiction, der handlingen er lagt til Sovjetunionen i 1928.

Urhistorie

Hovedpersonen og plotet hører til blant litteraturens «urhistorier». Her er den distré og enøyde professoren som gjør en grensesprengende oppdagelse som i sin tur faller i gale hender og blir misbrukt med uante, katastrofale konsekvenser.

Professor Persikov er bestyrer for Moskvas zoologiske institutt ved Det IV statlige universitet. Han er 58 år, snakker med kvekkende stemme, leser aldri aviser og ble forlatt av sin frue som rømte med en tenor 15 år tidlige. Hun etterlot seg en beskjed: «Froskene dine vekker uutholdelige gysninger av avsky i meg...»

Persikov lever derimot for sine amfibier og reptiler. Den 16. april 1928, om kvelden, etter å ha trukket ut innvollene av en levende frosk, ser han for første gang i mikroskopet sitt en liten krøll, en rød lysstråle. Strålen har den underlige egenskapen at den skaper liv; dvs. den får grå amøber til å kvikne til, formere seg i rekordfart og anta kolossalformat. Det er ikke til å unngå at nyheten lekker ut, og Persikov lar seg motvillig intervjue av en journalist med djevelske attributter og «...lakksko av unaturlig bredde med skotupper som minnet om hover». Journalisten hevder at han også jobber for GPU (forløperen til KGB). I tillegg er han en sensasjonsmaker av klasse, og snart koker hele moskvaproletariatet av opprømt galskap over verdensnyheten.

Hønsepest

I mellomtida, i en annen kant av landet, inntrer en uforklarlig hønsepest som utraderer alt fjørfe. Et overordnet statlig organ sørger så for å få koplet disse to begivenhetene til Sovjetunionens beste. Her skal det skapes nytt liv av døde høns. Eggene, som nå blir bestrålet av Persikovs røde lys på et kollektivbruk i Smolensk, klekkes hurtig til ukontrollerbare uhyrer. Her er kollektivbestyrer Rokks første møte med noe som ikke er en kylling:

«Slangen snodde seg sammen til en spiral på fem favner, halen dens pisket opp en hvirvelvind av støv, og den gav seg til å klemme istykker Manja. Hun gav ikke lenger fra seg så mye som en lyd, og Rokk hørte bare hvordan knoklene hennes knaste. Hodet hennes for i været og la seg ømt inntil slangens kinn. Ut av munnen til Manja strømmet det blod, en brukken arm falt ut, og det sprutet små fontener av blod fra neglene. Deretter åpnet slangen gapet så kjevene gikk av ledd, hodet dens gled utenpå hodet til Manja og den begynte å træ seg over henne som en hanske over en finger.» Og siden blir det bare verre.

Mesterverk

I den grad en slik historie kan være lystig - burlesk er vel mer presist - blir den enda villere idet det revolusjonære byråkratiet og militæret settes inn for å stanse katastrofen innen den når Moskvas dørterskel. Høyere krefter griper inn, uten at vi her skal røpe utfallet.

Satiren er buldrende hos Bulgakov, men i hans samtid ikke så overtydelig at Stalin utsatte ham for forfølgelse og straff. Det var ille nok å aldri få noe publisert. De siste tolv åra av sitt liv brukte Bulgakov på å skrive sitt mesterverk, «Mesteren og Margarita», der djevelen for alvor besøker Moskva. Denne romanen ble først publisert i et sovjetisk tidsskrift i 1966, altså 26 år etter forfatterens død.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling