Djevel

Hvem scenografen Pekka Ojamaa har inngått en hemmelig pakt med, skal vi la stå åpent. Men i Musikalen The Black Rider, som skal handle om hva som skjer når man selger seg til djevelen, er det Ojamaa som har makten.

Det er skjebnesvangert når teatrets magi drukner i kulissene. Når dette bærer så vidt, skyldes det Tom Waits' sanger, men teatret og Lasse Kolsruds djevel hadde tjent på en ren konsertversjon. At dette bokstavelig talt på død og liv skal være noe helt annerledes, er kanskje den største og farligste fellen for instruktør Carl Jørgen Kiønig og koreografen Un-Magritt Nordseth.
Og la gå, William Burroughs' og Tom Waits' største bragder er neppe deres bidrag til musikalsjangeren.

Kuler

Men det gjør ikke saken lettere for verken skuespillerne eller teatrets folk som uansett har fått en historie å fortelle. Nemlig en gammel historie om hva som skjer om du selger sjelen din og tar imot djevelens kuler du ikke har kontroll over, det være seg dop, vold, sex, penger. I dette stykke er den gamle historien nymytologisert av beatkongen Burroughs, det er så. Men den er der. Ett eller annet sted. Her er den både skuslet bort og nedlesset i så mange påfunn, så mye rot, at scenografen og teaterteknikken uutfordret kan ta fullstendig styringen.

At Waits' tekster synges på engelsk, gjør denne oppsetningen om mulig enda mindre samlet og dynamisk.
Sangnumrene står dessuten på stedet hvil på eldgammel operettemanér, mens koreografen sysler med klisjeer eller små antiklisjeer i bakgrunnen et sted og store kulisser roterer omkring.

Fristende

Men musikalsk overlever både orkesterleder Svenn Erik Kristoffersen, Lasse Kolsrud, Ingrid Jørgensen og Hallvard Holmen som det unge paret, Kari Rasmussen i groteske parodier som du synes du har sett et par ganger før og Åsleik Engmark som spruter til i små one-man-show.

At dette i hvert fall i første akt blir tilnærmet «Folk og djevel i Hardrock-skogen», og i annen akt en svart messe for sceneteknikk, er mer synd. Synd, for det er farlig stoff instruktøren har fått mellom hendene, fristende farlig i de rette hender.