Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Djevelen er i oss alle

Septemberpoeten Svanhild Amdal Telnes (15) utfordrer oss til å tenke over de store spørsmålene.

MÅNEDENS VINNER: Svanhild Amdal Telnes. Foto: Privat
MÅNEDENS VINNER: Svanhild Amdal Telnes. Foto: Privat Vis mer

||| (Dagbladet.no): Svanhild Amdal Telnes (15) hadde hele tre dikt innenfor månedens fem finalistdikt: Både Bruk dagane og Dei flokkar seg rundt håpet er hennes. I tillegg er hun månedens poet under pseudonymet «Trond Espen», med diktet Han er i oss alle.

- Ja, det her var heilt utruleg morosamt! Eg såg fyrst dei to øvste dikta, og var heilt i hundre over å ha fått inn to, og då eg oppdaga det tredje, var det nesten ikkje mogleg å verte meir fornøgd! Det einaste som kunne toppe det var seier, og mailen frå deg vart då den siste vesle dråpen.

Det onde veier tyngst
Med en så sjarmerende inngang gir vi henne lov til å bli sitert på nynorsk, enda det er imot Dagbladet-malen og alle greier. Vi spør i stedet videre:

- Det er mye Gud, altere, djevler, tvil og tro på deg! Er dette ting som opptar deg i stor grad, eller har det bare sneket seg inn i skrivinga di?

- Dette er noko som opptek meg, men ikkje unormalt mykje. Eg trur ganske mange tenkjer ein del på slike ting i den fasen av livet som eg er no, men det kjem nok ekstra tydeleg fram når eg vel å skrive såpass mykje om det, og i tillegg publisere det eg skriv. Religion vil alltid vere eit av dei store spørsmåla, og det kan komme mange spennande dikt ut av å berre sette seg ned og tenke litt over desse tinga. Når eg ser tilbake på det eg har skrive oppigjennom, så kunne eg nok raska saman ganske mange dikt som omhandlar tru og tvil.

- For meg handlar det om å verte bevisst på kva ein trur. Å ikkje bestemme seg for tidleg om kvar ein står i forhold til religion, og absolutt ikkje avvise noko blankt. Det her er viktige ting, og det tek tid å verte sikker. Diktet er på ingen måte meint som noko hyllest til djevelen, meir ei bevisstgjering på kva som bur i oss — både gode og vonde ting!

Videre kan diktet tolkes som en påminnelse, mener Svanhild:

- Som oftast bur det mykje godt og lite vondt i ein person. Likevel vert det ofte slik at det dårlege veg tyngst, og får steinbordet til å tippe over. Det er det dårlege me heng oss opp i, i staden for å fokusere på dei positive sidene.

Liten plass påvirker
Svanhild går i tiende klasse på Seljord ungdomsskule, noe hun trives godt med. Utenfor skolen driver hun en del med musikk, i hovedsak folkemusikk.

- Eg syng og spelar hardingfele, og folkemusikken har blitt ein stor del av livet mitt, truleg i endå større grad enn skrivinga. Eg driv òg med litt sport, og har oppigjennom spela handball, bordtennis og fotball. I dag er eg berre aktiv med fotballen.

- Hvor lenge har du skrevet, og er det noe — musikk, film, andre forfattere, hendelser i verden — som har inspirert deg i særlig grad?

- Det å bu på ein såpass liten plass som Seljord har nok prega både skrivinga mi og meg som person. Eg er veldig glad for at eg ikkje treng å gå lenger enn 500 meter for å vere heilt åleine ute i skogen. Det å vere ute i naturen inspirerar meg, og ting eg ser kan fort omdanne seg til eit diktemne oppe i hovudet mitt på berre eit par minutt. På den måten er eg nok ein typisk impulsdiktar, som brått får ein idé, og skriv han ned akkurat slik eg fekk han.

Det hender hun bearbeider diktene, men ofte lar hun dem stå som de var.

Fint å kunne gjemme seg
- Eg byrja å skrive for tre år sidan, men hadde eit langt opphald før eg byrja å skrive meir regelmessig. Det er fyrst det siste halve året eg har konsentrert meg ordentleg om skrivinga, og det kan nok Skolekammeret, saman med skrivebua.no, ha mykje av æra for. Det er viktig med motivasjon, og det å få tilbakemeldingar frå folk som kan det hjelper verkeleg!

- Er nickene du bruker uttrykk for forskjellige stemmer, eller er de mest en type kamuflasje?

- Dei er i utgangspunktet ikkje uttrykk for ulike stemmer, sjølv om ein kanskje kan sjå slik på det òg. Det er mest det å kunne gøyme seg bak ulike namn, og at ingen veit kven det er som har skrive diktet. Dette syns eg kom godt fram med at juryen sjølv ikkje visste kven som hadde skrive vinnardiktet i månadens kåring. Det er slik det skal vere, meiner eg.

Tok seg tid til å skrive
- Når på døgnet blir du helst inspirert til å skrive, og når finner du ro til å gjøre det?

- Dette svaret skriv eg ei sein måndagsnatt, og det er helst då eg finn roa til å skrive. Når alle andre har lagt seg, og når eg berre har meg sjølv og mine eigene tankar å konsentrere meg om. Det hender òg ofte at far min og eg blir sittande oppe og diskutere dikt, men me er veldig ofte ueinige! Det er likevel viktig for meg å ha nokon rundt meg som verkeleg skjønnar, og som driv med det same som meg. Eg syns det er stemningsfullt og fint at det er mørkt utanfor vindauga, og får nok slik meir inspirasjon ut av mørke årstider som haust og vinter enn våren og sommaren.

Svanhild hadde også et dikt i augustfinalen, men i september har det tydeligvis skjedd ting.

- Har du skrevet ekstra mye denne måneden, og finnes det i så fall noen grunn til det?

- Ja, det har skjedde ein del for meg i det siste, men eg trur det som har gitt mest utslag på skrivinga mi er tid. Eg har teke meg tid til å skrive mykje, og det finnas vel inga betre oppskrift enn trening?

Les juryens begrunnelse:

En skjev liten sak
Månedens vinner behersker den vanskelige balansen mellom stor og liten åpenhet, mellom uklarhet og overforklaring, mellom å si for mye og si for lite. Diktet balanserer i tillegg kontrollert, men passe uforutsigbart, mellom observasjon og tanke, mellom sansing og refleksjon, mellom det håndfaste og det abstrakte. Sammen med en overskrift som ikke gir mening før mot slutten, en komposisjon som pedagogisk begynner med en konkret igangsetter ("steinbordet i hagen / er skjevt") og et forsøk på forklaring ("jeg tror..") gir dette diktet en dybde som inviterer til utforsking. Noe tydelig svar fant vi aldri. Bare antydninger. Takk faen for det.

Diktet har uvanlige og overraskende koblinger, kast og bevegelser, trass i det kresne, nesten minimalistiske språket. Men også rytmen skifter. I første strofe er den, i likhet med innholdet, tydelig. Rytmen i andre strofe er, som innholdet, skiftende og urolig. Jeg-personen søker. I tredje strofe er vi tilbake til rytmen i første igjen. Den blir igjen fastere og mer bestemt og gir bra punch.

Hva er det for noe med dette steinbordet i hagen? Hva betyr «med syndene mine / som pute»? er spørsmål juryen måtte stille seg. Uten å finne svar. Bortsatt fra at det ser ut til å være et ganske så tett forhold mellom motivene synd, djevel, natt og pute. Uansett: Takk for en fin og spennende reise i natten!

For juryen: Kristian Rishøi

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling