Djevelen i detaljene

Eksorsistfilmen «Deliver Us From Evil» knuges under vekten av for mange påfunn.

FILM: Jeg har ikke blitt utsatt for så hard kristen skremselspropaganda siden kristendomslæreren min i andre klasse fortalte oss at vi alle hadde en bok i himmelen, og at vi ville være stengt ute derfra for alltid hvis det ikke minst ett sted der stod at vi hadde trodd på gud (jeg ba skrekkslagen aftenbønn i fjorten dager etterpå).

Eksorsist-grøsseren «Deliver Us From Evil» påstår å være inspirert av virkelige hendelser, og virker vel så opptatt av at Eric Bana skal ta til vettet, snu ryggen til ateismen og døpe barnet sitt enn å djeveutdrive. Men om noe burde vært drevet ut her, er det halvparten av ideene som gjør at preisset til en tett, liten thriller kastes bort på tant og fjas.
Kjedebrevkone
Politimannen Sarchie (Eric Bana) blir tilkalt til en dyrepark, der en kvinne har kastet barnet sitt over gjerdet til løveinnhegningen. Kvinnens forrykte oppførsel kan kan spores til et soldatteam som trengte seg inn i en av disse gravkamrene du aldri skal trenge deg inn i og vekket opp en ond ånd som er underlig glad i Doors-låter.

Sarchie må alliere seg med skinnjakkepresten Mendoza (Edgar Ramirez) og forsvare seg overfor kona Jen (Olivia Munn), en skjematisk kjærlig/bebreidende konerolletype som går som et kjedebrev mellom kvinnelige Hollywood-stjerner i tredveårene.

Pliktløp
«Deliver Us From Evil» er fullstappet med påfunn og pliktløp: Skiftende kamerafiltre, strategisk plasserte innvoller, brutale bakgrunnshistorier, mystiske inskripsjoner, tunge drønn på soundtracket, skumle leker, og skvetteøyeblikk der det viser seg at lyden ble laget av et eller annet dyr. Noe blir dermed prioritert ned og ut.

At det nære og kjære og det farlige finnes i samme kropp, er noe av dét som gjør eksorsistfilmer nifse. Her er de besatte bare djevelhylstre og knapt mennesker, selv om Sean Harris gir Sarchies hovedmotstander et magnetisk, hulkinnet oppsyn. Han virker desto mer karismatisk fordi han må kjempe mot en blek, sliten hvermannsen som verken engasjerer eller overrasker.

For forkynnelsen til tross: Bana ser ut som om bittelitt besettelse bare ville gjort ham godt. Han kan alltids redde seg med en bokside og en aftenbønn etterpå.