Djevelens filmadvokat

STOCKHOLM (Dagbladet): Roman Polanski har hentet fram sin gamle lekekamerat, Djevelen, fra baklomma. 31 år etter «Rosemary's Baby» er han tilbake med nye sataniske gåter i «The Ninth Gate».

Polanski er i Sverige for å plukke opp The Stockholm Lifetime Achievement Award, en ærespris for lang og tro tjeneste. Men det er med blandete følelser han tar imot prisen på Stockholms filmfestival i kveld.

-Selvfølgelig er det en ære. Samtidig lurer jeg på om det er et hint om at jeg bør pensjonere meg. Jeg er ikke klar for å slutte i filmbransjen ennå, sier 66-åringen til Dagbladet.

Franske filmkritikere forlangte ikke bokstavelig talt at Polanski skulle pensjonere seg da «The Ninth Gate» hadde verdenspremiere i høst.

Men filmen ble kjølig mottatt, og Polanski ble piss-sur. Hans nye runddans med Djevelen kan ikke måle seg med klassikeren «Rosemary's Baby», som satte standard for elegant skrekkfilm.

Leker med Djevelen

«The Ninth Gate» er Polanskis første film etter «Døden og piken» med Sigourney Weaver og Ben Kingsley i 1994. Filmen er en thriller med okkulte undertoner, basert på den spanske bestselgerromanen «Dumas-klubben» av Arturo Perez-Revertes. Johnny Depp spiller hovedrollen som skruppelløs bokekspert i antikvariatbransjen. Svenske Lena Olin og Polanskis franske kone Emmanuelle Seigner er to av de mystiske og sexy kvinnene han møter i sin jakt på en sjelden bok som viser veien til Djevelen. Filmen får nordisk premiere på Stockholms filmfestival, til Norge kommer den på nyåret.

-Hvorfor vender du tilbake til Djevelen, Polanski?
-Djevelen er et godt tema for filmer, bøker og teater. Personlig er jeg ikke spesielt interessert i emnet.

- Jeg er ikke en religiøs mann, jeg er ikke fascinert av det okkulte, og jeg tror ikke at det finnes en djevel som sådann. Djevelen er simpelthen en god karakter å leke seg med.
-
Jeg er ikke interessert i å analysere filmene mine. Men forestillingen om en djevel har eksistert i alle kulturer fra tidenes morgen. Og Djevelen representerer vel det onde i oss selv, smiler Polanski skjevt.

Selv påpeker han at det finnes et åpenbart Faust-tema i filmen.

-Det er en eldgammel idé å inngå en pakt med djevelen for å få noe tilbake. Mennesket vil leke Gud - eller hans motstykke. I den forstand kan «The Ninth Gate» sees som en reklamefilm for helvete.

Satans kjerring

Mens nordmenn klager over å ha troll til kjerring, lar Polanski sin kone spille Satan i skikkelsen til en forførende svart engel.

-Forestiller du deg Djevelen som en kvinne?
-Djevelen kler på seg den drakten som passer best. Han velger ikke et avskrekkende utseende hvis målet er å forføre...
Polanski sørger i «The Ninth Gate» for å vise fram konas fordeler i så måte, men han innrømmer at det ikke alltid er like enkelt å jobbe sammen med henne. Paret giftet seg i 1989 og bor i Paris med sine to barn. Emmanuelle Seigner spilte også i «Frantic» og «Bitter Moon».

-Det er interessant å jobbe med sin egen kone, men samtidig vanskelig. Vi er for familiære, og det er tøft for begge. For henne er det vanskelig å vise fram og spille ut sine følelser uhemmet overfor et menneske hun er intim med, sier han.

Mia Farrow er den kvinnelige skuespilleren som har gjort sterkest inntrykk på ham.
-Hun er den mest takknemlige jeg noengang har jobbet med. Med Mia var samarbeidet en sann tango.
Polanski valgte selv ut fem av sine filmer til en retrospektiv serie på Stockholms filmfestival; «Kniven i vannet», «Cul-de-sac», «Rosemary's Baby», «Macbeth» og «Chinatown».

-Jeg blir smigret når jeg hører at de gamle filmene mine holder seg godt, smiler veteranen.
-Jeg valgte delvis filmer som ikke vises så ofte, og delvis filmer som representerer noe essensielt i mitt arbeid. «Kniven i vannet» er min første spillefilm, så den syntes jeg var interessant å ta med. «Cul-de-sac» er en film jeg laget med stor frihet, uten påvirkning fra filmselskap og distributører, uten en trang til å behage publikum. Jeg ville bare skape noe med et originalt filmspråk, noe som reflekterte min egen filmsmak. Siden har jeg ikke hatt samme mulighet til å jobbe på den frie måten. «Chinatown» regnes i USA som min beste film. Den er høyt verdsatt, har fått mange priser og er valgt ut til Kongressens filmbibliotek.

Stemples i pressen

Denne uka innhentet Polanskis fortid ham igjen. Samtidig som han landet i Sverige, kom sitatene fra et nytt intervju med magasinet Esquire, der han skal ha innrømmet at han dopet og voldtok den 13 år gamle Samantha Geimer i boblebadet hos Jack Nicholson i 1978. Under rettssaken erkjente han bare å ha hatt sex med henne. Polanski rømte fra USA da han ble løslatt mot kausjon og har aldri reist tilbake.

Den angrende regissøren skal nå ha uttalt at hans synd er større enn Bill Clintons.
-Betyr dette at du nå er beredt til å dra tilbake til USA og gjøre opp for deg?

-Fuck it! Denne saken nekter jeg å kommentere! freser Polanski.
-Journalister tar alltid ting ut av sin sammenheng. Jeg er ikke interessert i å bli medienes leketøy. Pressen plasserer folk i to kategorier; engler eller djevler. Har du først fått plass i djevelkategorien, blir du aldri kvitt stempelet.

OKKULT: Roman Polanski benekter at han prøver å bli kvitt sine egne demoner ved hjelp av filmer. -Det ville bli en dyr psykoterapi, sier han.