Djevelsk om tro og håp

Poker, hvaler, glamrock og den onde selv i roman av europeisk format.

BOK: Morten Harry Olsens første «ikke-krim» på mange år handler om noe så banalt som tro, håp og kjærlighet - med en tittel som henspiller på Paulus` «Størst av alt er kjærligheten».

Mystiske Bernhard Land starter utbyggingen av en golfbane i Andalucía. Når han finner en pergamentrull som kan være et ukjent Paulus-manuskript, kommer han i et dilemma. Hvis han går offisielt ut med funnet, mister han både golfbanen og kvinnen han elsker. Selger han det på det illegale marked, så selger han også det han har igjen av sjel.

Det ondes problem

Vi står overfor et såkalt moralsk dilemma i en roman som sentreres rundt det ondes problem.

Boka har en noe treg start med effekter Olsen kanskje kunne spart seg for (spesielt det «Riket»-inspirerte, der mongoloide opptrer som et slags «klokt» metafysisk motstykke til det onde).

Mer fart er det over Lands biografi. Med en far som kunne snakke med hvaler, men ikke med sønnen. Og en mor som er død, men likevel ikke død. Gjennom en opprulling av Lands fortid viser det seg at han som barn ble tvunget til en handel med den onde selv. Handelen gjorde ham til suksessrik reklamemann og genial poker- og golfspiller. Men fordrukken og innvendig iskald.

Olsen får også utløp for sin «glamrock»-fascinasjon, når han lar unge Bernhard starte rockeband (et samlealbum med musikken som beskrives, «Devil gate drive», gis ut samtidig med boka). Forfatteren er tydeligvis også opptatt både av poker og golf. De inngående beskrivelsene av golfspillet blir for en utenforstående kanskje litt langtekkelige.

Men her er gode bilder, der Olsen sammenlikner golfbaner med designobjekter eller «zenhager». Gjennom Bernhard har Olsen og en rekke refleksjoner rundt reklame som «den postmoderne sivilasjons egentlig kulturbærere». Her framstilles markedsførere som sjelens ingeniører, og reklamemannen som den onde selv, med en demonsk innsikt i menneskesjelen.

Greene og Melville

Og hele tida altså, Lands frykt for sin djevelske motspiller. Den forfølger ham i skikkelse av en hyeneliknende hund som forvandles til en smokingkledd gentleman. Slik vi jo kjenner ham fra litteratur innen sjangeren.

For dette er en roman som hele tida bringer tankene hen på annen litteratur. Med tematiske likheter med nordiske samtidslitterater som Carl Johan Vallgren og Kjell Westö. Teologiske diskusjoner à la Graham Greene, og sitater fra Herman Melvilles «Moby Dick». Olsen sender Land ut på en pastisjaktig «hvalsafari» i stil med kaptein Ahab. Dette er ikke en av bokas beste passasjer.

Frafallen prest

Likevel er de mange velkjente klangene på ingen måte plagsomme - snarere slik at de plasserer boka der den hører hjemme, i godt europeisk selskap.

Min favoritt blant bokas mange skikkelser er den «gammeldags» litterært-europeiske typen: En frafallen prest som ikke kan forsone seg med kristendommens absurde løsning på det ondes problem («en god gud som kunne dømme uskyldige spedbarn til helvetes pinsler fordi presten ikke rekker fram med den siste olje»).

Ikke lysende originalt akkurat, disputten har tross alt pågått i noen tusen år. Men tematikken så godt integrert og så overbevisende skrevet at det fungerer litterært. Olsen er usnobbete nok til å ha en nesten politisk utopisk vri på tematikken, der han på «kristen-sosialistisk»-vis etterlyser en kristendom uten endetidstekning.

Likevel er ikke denne velformulerte romanen banal. Men heller ikke stilistisk spektakulær, og med noen underlige versjoner av faste uttrykk.

Som å «legge ting bak ryggen». Eller at noe bare «dumper ut av ham».