- Djupedal fikk jobben som plaster på såret

Regjeringens frekkis, skriver Einar Gelius.

Rett før julefreden senket seg over kongeriket, prøvde regjeringen seg på en liten frekkis: I statsråd før jul ble nemlig fire nye fylkesmenn utnevnt. Regjeringen tenkte vel at folket er så opptatt med juleforberedelser, at ingen ville reagere på at man i siste liten har funnet på å gi fylkesmannsembetet i Aust-Agder til Øystein Djupedal. Men regjeringen feilberegnet folket denne gang. Austegdene er nemlig ikke dumme.

Hva skjedde egentlig disse dagene like oppunder jul?

Som søker til den ledige fylkesmannsjobben i Aust-Agder, forholdt jeg meg til to ting: Utlysningsteksten og søknadsfristen. Jeg går ut fra at de fire andre søkerne til stillingen, i likhet med meg, søkte fordi de ut fra kravene i utlysningsteksten følte de var kvalifisert til stillingen. Innen fristens utløp var det altså fem søkere til stillingen. Torsdag 18. desember (dagen før utnevnelsen i statsråd), var jeg tilfeldigvis innom Fornyingsdepartementets hjemmeside og oppdaget at søkerlista til fylkesmannsjobben i Aust-Agder var blitt oppdatert dagen før (altså 17.12.) og at Øystein Djupedals navn nå var oppført som en sjette søker. Naturlig nok ble jeg ganske overrasket. Som søker til stillingen var jeg ikke blitt orientert om at det plutselig var dukket opp en ny søker bare noen få dager før utnevnelsen skulle skje. Det finner jeg kritikkverdig.

At mange austegder også reagerer på selve prosessen, er et sunnhetstegn for demokratiet vårt. Fylkesordfører og varaordfører, ordføreren i Arendal og mange andre lokalpolitikere (også fra Djupedals eget parti), har kommet med sterke utfall mot regjeringens utnevnelse av Djupedal.

Hva er det man reagerer mot?

Èn ting er selve søknadsprosessen. Det er vel bare statsministeren og fornyingsministeren som mener at selve prosessen har gått rett for seg. For mange av oss andre er utnevnelsen av Djupedal nok et eksempel på at partibok og kameraderi teller mer enn de objektive kriterier for jobben som står i utlysningsteksten. Sannsynligvis har regjeringen rett i at alle formaliteter rundt utnevnelsen er korrekt. Og makta utøver sin makt ved å plassere sine folk i embeter i forvaltningen. Utnevnelsen av Djupedal var dråpen som fikk begeret til å flyte over for mange. Nok er nok! Hvorfor lyse ut en stilling offentlig - bare for å holde de andre søkerne for narr?

Hvem vil heretter søke liknende embeter når regjeringen likevel utnevner sine folk?

Mange har uttalt at denne prosessen har økt politikerforakten. I en debatt om utnevnelsen hadde jeg en fornøyelig forsnakkelse - jeg kalte fornyingsministeren for “forsyningsministeren". I ettertid har jeg skjønt at forsnakkelsen passer utmerket til det som skjedde: Djupedal fikk forsynt fylkesmannsembetet av statsråden.

NY FYLKESMANN: Øystein Djupedal. Foto: Berit Roald/Scanpix
NY FYLKESMANN: Øystein Djupedal. Foto: Berit Roald/Scanpix Vis mer

Det er ikke bare selve prosessen man stiller spørsmål ved. Da Øystein Djupedal ble presentert som ny fylkesmann, la fornyingsministeren vekt på Djupedals viktige kompetanse og erfaring. Mange i Aust-Agder lurer på hvorfor en mann med slik ekstraordinær kompetanse ble sparket ut av regjeringen. Eller: Hvorfor fikk ikke Djupedal, med sin kompetanse, fylkesmannsjobben i Nord-Trøndelag, som han vitterlig søkte? En mann som ble kastet ut av regjeringen og som heller ikke nådde opp som fylkesmann i Nord-Trøndelag, blir altså plutselig funnet så verdifull at han må plasseres i Aust-Agder. Dette lukter det svidd av. “Alle" skjønner at Djupedal fikk den nye jobben som et plaster på såret - eller som en “trøstepremie" - siden regjeringen ønsket å gi mannen oppreisning for både tap av statsrådspost og fylkesmannsjobben i Nord-Trøndelag.

Noe annet viktig i tilknytning til kompetansespørsmålet: Hvilke kvalifikasjoner har Djupedal som de fem andre søkerne til stillingen ikke har? Er det Djupedals erfaring som stortingsrepresentant og statsråd som er avgjørende? Det står ingenting i utlysningsteksten om at søkerne bør ha slik erfaring eller kompetanse. Det står tvert imot at søkerne blant annet bør ha høyere utdannelse, noe den godeste Djupedal ikke har. Å ha sittet 16 år på Stortinget er vel ingen kvalifikasjon i seg selv? Jeg kjenner politikere som har sittet mange år i sine posisjoner, men som ikke imponerer ekstraordinært, verken menneskelig eller faglig.

Tvert imot har jeg sett mange eksempler på at makta korrumperer politikere.

Turbulensen rundt utnevnelsen av ny fylkesmann i Aust-Agder bør få regjeringen til å se nærmere på hva man egentlig vil med fylkesmannsembetene. Skal disse stillingene bare være retrett- og pensjonistjobber for avdanka politikere, eller vil man fornye og revitalisere disse embetene? Austegdene er ikke dumme. De har skjønt maktspillet og kameraderiet. De har gjennomskuet alle argumentene som fornyingsministeren prøvde å forklare overfor offentligheten. Austegdene er samtidig rause. Jeg tror de vil ta imot Djupedal med respekt og høflighet. Regjeringen, derimot, bør gå i seg selv. Det er bare noen måneder igjen til stortingsvalget og folket får da en glimrende anledning til å si fra hva de mener om politisk dumskap, kameraderi og maktarroganse.

IRRITERT: Einar Gelius.