Djupedal tar feil - igjen

PENSJON ER IKKE et nytt tema, selv om SVs Djupedal i et oppslag i Dagbladet 4. mars prøver å få oss til å tro det. Temaet har vært på dagsordenen i flere tiår. Pensjon har blitt grundig faglig belyst i mange utredninger på 80- og 90-tallet. Pensjonskommisjonen, som Stoltenberg-regjeringen nedsatte i 2001, brukte i tillegg 3 år på å fremforhandle et kompromiss - et kompromiss Regjeringens pensjonsmelding bygger på. Det er lenge siden LO mente at det gikk for sent med en reform. I 2000 sa LO-sekretær Per Gunnar Olsen, som ledet et LO-utvalg om pensjon, at det er «feigt at politikerne ikke har våget å ta tak i dette. Når Regjeringen nå oppnevner en pensjonskommisjon, kan det igjen gå tre til fire år før noe skjer». Fire år har gått, men Djupedal mener heller ikke det er nok. Når er nok nok?

Det er feil når Djupedal hevder at velgerne ikke har fått innflytelse på pensjonsspørsmålet. Før valget i 2001 var de fleste partier konkrete på hvordan de ønsket å endre pensjonssystemet. At SV derimot, ikke sa noe om pensjoner og bare et par setninger om eldre i sitt program, sier mer om hva SV mener er viktig enn hvilke debatter som da gikk. Nå påstår de at andre partier «gir blaffen i» hva velgerne mener. Nei, partiene følger sine programmer.

ARBEIDERPARTIET HAR for eksempel god forankring for sitt syn. Jeg siterer fra deres program for inneværende periode: «De siste årene er det gjennomført flere store utredninger om pensjoner i Norge. Med bakgrunn i dette vil Arbeiderpartiet ta initiativ til at det nedsettes en pensjonskommisjon der alle partiene på Stortinget er representert. Mandatet skal være å vurdere reformer i det samlede pensjonssystemet. En slik kommisjon er nødvendig fordi pensjonsreformer må ha en bredest mulig forankring på tvers av partipolitiske skillelinjer. Bare på den måten kan vi sikre et varig og stabilt pensjonssystem. Framdriften i kommisjonens arbeid må være slik at det kan behandles i løpet av neste stortingsperiode (2001-2005).» Dette skjer forhåpentligvis også, med eller uten Djupedal. Grunnlaget for et stabilt, bærekraftig, fleksibelt og arbeidsstimulerende pensjonssystem kan bli lagt.