Djupedals ideologiske rullgardin

Regjeringen burde be norske elever om unnskyldning.

SKOLEPOLITIKK: Kunnskapsminister Djupedal gir etter snart halvannet år i jobben i en kronikk i Dagbladet 11/1 uttrykk for at han har forstått at den offentlige skolen har et problem, fordi den ikke utjevner sosiale forskjeller blant elevene. Ikke bare har han forstått det, han understreker at vi ikke lenger har tid til å «vente og se», og forsøker å fremstå som representant for den eneste regjeringen som har vist handlekraft i forhold til dette.Vi er villige til å godta at det først er i det siste at denne problematikken har gått opp for statsråden og Regjeringen. Det vi ikke godtar, er Djupedals forsøk på å få det til å fremstå som om det er hans fortjeneste at dette problemet blir tatt opp. At den offentlige skolen på langt nær er flink nok til å sørge for at alle barn får like gode muligheter til å lære seg grunnleggende ferdigheter som lesning og skriving - uansett hva slags hjem de kommer fra - var jo grunnlaget for Høyres og den forrige regjeringens store skolereform, Kunnskapsløftet. Kunnskapen vi hadde fått gjennom både internasjonale og nasjonale undersøkelser, gjorde at vi laget en reform for å løse problemet. Det er altså ikke den rødgrønne kunnskapsministeren som kom på dette. Men viktigere: Det politiske ansvaret for den enhetsskolen som ikke bare har videreført, men også forsterket og utdypet, sosiale forskjeller mellom elevene, ligger hos dens skapere og forsvarere: Ap og SV.

ENHETSSKOLENS forsvarere har ikke villet godta at vi må ha respekt for at også barn er forskjellige, med forskjellige behov i forhold læring og læringstempo. De har gjort seg til motstandere av den åpenheten skolen trenger å ha om sin virksomhet for at svakheter skal oppdages, og dermed bli rettet opp. Det er faktisk så enkelt at vi ikke kan løse problemer vi ikke vet om. Vi kan ikke ha det sånn at det er greit at elevene går på en skole som er for dårlig, så lenge ingen «vet» det, og at problemet i stedet blir at offentligheten får kjennskap til at skolen burde være bedre. Så lenge åpenhet er en forutsetning for forbedring, må vi rett og slett skape en kultur for den åpenheten. Her har ikke Djupedal spesielt mye å være stolt over. Vi opplever det som provoserende at han i kronikken sier at det her «må handles». Det er jo nettopp SV som i flere år har forsøkt å forhindre de endringene som skal til for å sikre at alle barn får økt læringsutbytte.Hva var det SV og Djupedal for halvannet år siden gikk til valg på? Jo, det var kampen mot å måle elevenes læringsutbytte og resultater, og kampen mot åpenhet om de resultatene. Hva slags kvalitet den enkelte skole sto for, og hva den greide å bidra med for å øke elevenes læringsutbytte, skulle færrest mulig få vite noe om. Nasjonale prøver skulle avvikles. Kunnskapsløftets nye læreplaner, med klare kompetansemål for hva elevene skal lære, skulle droppes. SVs Rolf Reikvam sa det slik: «Med de nye læreplanene kan vi få en skole der vi risikerer at elevene må kunne gangetabellen». Enhetsskolen skulle forsvares mot «rangering og kommersialisering». Vi husker godt hva SVs respons var da Kristin Clemet som statsråd sa at det var behov for å introdusere lek med tall og bokstaver allerede i barnehagen. «Huff!», sa Reikvam.

SKAL ALLE BARN få like muligheter i skolen, må vi vite mye om hvor hvert barn trenger ekstra hjelp, men også ekstra utfordringer. Skal skolene være lærende organisasjoner må de vite om sine sterke og svake sider, og vise vilje til å se ubehagelige sannheter i øynene. Kunnskap i skolen forutsetter kunnskap om skolen. Men Regjeringens ideologiske rullgardin blokkerer effektivt for den kunnskapen.Dersom Djupedal og Regjeringen faktisk står for det de nå gir uttrykk for, burde de vedgå at de tok feil. De burde be norske elever i mange årskull om unnskyldning for dårlig læringsutbytte, uklare læringsmål og for å ha slått ring om en enhetsskole som har bidtatt til å forsterke sosiale skiller. Det holder ikke å forsøke å overta eierskapet til en skoleproblematikk Ap og SV selv har vært med på å skape, uten at de samtidig tar et oppgjør med den politikken som har ført oss dit. Øvelsen med å forsvare enhetsskolen samtidig som de kritiserer effekten av den, vil ikke føre til en bedre skole. Det vil heller ikke forsøket på å ta æren for noe man selv har stemt mot.