FEIRER MED KAKE:  Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum serverer kake til  SPs Anne Sjelmo Nordås, SV-leder Audun Lysbakken , KrF-leder Knut Arild Hareide og Iselin Nybø fra Venstre i forbindelse med at EU-kommisjonen har sagt at datalagringsdirektivet er ugyldig.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
FEIRER MED KAKE: Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum serverer kake til SPs Anne Sjelmo Nordås, SV-leder Audun Lysbakken , KrF-leder Knut Arild Hareide og Iselin Nybø fra Venstre i forbindelse med at EU-kommisjonen har sagt at datalagringsdirektivet er ugyldig. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

DLD-kampen er vunnet

EU-domstolens dom over Datalagringsdirektivet er en seier for individets rett til ikke å bli overvåket. Det er også et pinlig nederlag for Ap og Høyre.

Meninger

EU-domstolen i Luxemburg har besluttet at Datalagringsdirektivet Stortinget sluttet Norge til i april 2011 er i strid med EU-borgernes grunnleggende rettigheter. Datalagringsdirektivet er et direktiv vedtatt i EU i 2006, som Ap og Høyre brukte sitt felles flertall i Stortinget til å få Norge til å slutte seg til.

Direktivet ville påby lagring av informasjon om hvem du og jeg hadde hatt kontakt med på e-post og telefon, når vi hadde kontakten, hvor lenge vi snakket og hvor vi befant oss når vi gjorde det. Denne lagringen av alle nordmenn og europeeres kommunikasjon skulle brukes til å bekjempe alvorlig kriminalitet. Vi skulle alle, skyldige eller uskyldige, overvåkes, i håp om at informasjonen kunne brukes til å dømme noen kriminelle. Storebror skulle kunne få kikke oss alle i kortene.

Dette er samme type metadata Edward Snowden i fjor avslørte at USA samlet inn fra oss alle. I Europa prøvde man å gjøre lagringen av samme type data til lov. Datalagringsdirektivet skulle trådt i kraft i Norge for to år siden, men er stadig blitt utsatt. Til i går var planen å innføre direktivet fra sommeren 2015.

Men det var før EU-domstolen i går slo fast at direktivet innebar et svært omfattende og spesielt alvorlig inngrep i borgernes grunnleggende rett til respekt for privatliv og til beskyttelse av våre personopplysninger. Alvoret i direktivets inngrep i privatlivet var ute av proporsjon med målet for tiltaket. Det vil si at domstolen mener rettighetene direktivet gir staten ikke i tilstrekkelig grad er avgrenset for å sikre at inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige. Dommen er ualminnelig klar. Dette er tydelige ord om individets rettigheter i en rettsstat.

Borgere har rettigheter som ikke kan krenkes uten at retten sier ifra. Sagt på en annen måte: EU-domstolen ser deg, Erna.

Vedtaket er et stort nederlag for Høyre og Arbeiderpartiet. Partiene som presset saken gjennom i Stortinget uten støtte fra noen andre partier. I Arbeiderpartiet var støtten enstemmig. I Høyre var 11 stortingsrepresentanter imot Datalagringsdirektivet av prinsipielle grunner, men bare fem av dem stemte etter sin overbevisning. Hadde de 11 alle stemt for det de virkelig mente, hadde direktivet aldri blitt vedtatt i Norge. Da hadde heller ikke Høyre fått problemet tilbake i fanget, slik de nå har gjort.

Vedtaket er en stor seier for menneskerettighetsforkjemperne i Norge og Europa. Domstolens kjennelse kommer etter at «Digital Rights Ireland» allerede i 2006 gikk til sak mot staten. Det tok åtte år før saken kom fram til EU-domstolen, der dommerne konstaterer at myndighetenes adgang til å se slike data «I særlig alvorlig grad ville gjøre inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatliv og beskyttelse av personopplysninger».

Motstanden mot direktivet har hele tida vært stor, kanskje særlig i Tyskland. Det landet har nære erfaringer med myndigheter som overvåker sin befolkning. Motstanden har hindret at direktivet er blitt satt i kraft i flere land.

I Norge har også motstanden vært stor, og motstanderne klare og tydelige. I den norske offentlighet var Høyre og Arbeiderpartiets standpunkt for innføring av Datalagringsdirektivet så aparte at det av riksavisene bare fikk støtte av VG på lederplass. Dagbladet og en rekke andre aviser gikk klart imot direktivet.

Nå må Stortinget finne ut hva de skal gjøre med et vedtak som EU-domstolen mener krenker «Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter». EU-domstolens vedtak har ikke rettskraft i Norge. EU-domstolen har bare stoppet fellesdirektivet. Hvert land kan fortsatt prøve seg på å formulere en nasjonal lov om overvåkning og lagring av borgernes private data.

Men hvis Høyre og AP ønsker å tilpasse seg EU, gjør de klokt i å lytte til EU-domstolen også. Domstolens avvisning av direktivet går nemlig rett til kjernen av problemet: Borgere av et land har en rett til privatliv. De har en rett til å slippe at staten skal kunne vite hvor de har vært og hvem de har snakket med. Hensikten helliger ikke midlet.

De prinsippene ble bagatellisert av ledelsen i de to partiene de presset loven igjennom. Derfor må nå Arbeiderpartiet og flertallet i Høyre først ta inn over seg at de faktisk har vedtatt en lov som krenker innbyggernes grunnleggende rettigheter.

De kan ikke si de ikke visste hva de gjorde, for de ble grundig advart.