DLD styrker personvernet

Norske politimyndigheter har vært krystallklare.

SVARER ANDERS BRENNA: Kripos har dokumentert at det ble innhentet trafikkdata i 52 prosent av 1 450 alvorlige straffesaker der det ble ilagt straff for drap, narkotikaforbrytelse, ran og seksuelle overgrep, skriver innleggsforfatterne. På bildet er Oslo kretsfengsel, avd. A. 
Foto: Aleksander Nordahl
SVARER ANDERS BRENNA: Kripos har dokumentert at det ble innhentet trafikkdata i 52 prosent av 1 450 alvorlige straffesaker der det ble ilagt straff for drap, narkotikaforbrytelse, ran og seksuelle overgrep, skriver innleggsforfatterne. På bildet er Oslo kretsfengsel, avd. A. Foto: Aleksander Nordahl Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DATALAGRING: Nyvalgt leder av Stopp DLD Anders Brenna tegner 22. november et skremmebilde av Datalagringsdirektivet (DLD): Data vil ende opp hos kriminelle, legges åpent ut på nettet, eller misbrukes av pressen i oppslag om folks seksuelle preferanser. Folk flest er for dumme til å forstå at DLD angår dem, og politiet er for dumme til å skjønne at data kan misbrukes.

Innlegget har underholdningsverdi, men det er vanskelig å lese det som et saklig bidrag i en krevende debatt om hvordan vi kan avveie hensynene til  kriminalitetsbekjempelse og personvern.

NY TEKNOLOGI gjør det mulig å lagre mer, lagre lengre, og enkelt søke i store mengder data. Denne utviklingen krever økt bevissthet om personvern — men skaper også nye former for kriminalitet som vi må møte med nye etterforskningsmetoder. Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i mer enn 16 år. Ingen bruker mobil eller internett i Norge i dag uten at politiet kan få tilgang til deres trafikkdata. Risikoen for misbruk, som Brenna er opptatt av, er der allerede.

Det nye med DLD er ikke at trafikkdata lagres eller brukes av politiet, men at det innføres plikt til lagring og stilles krav til lagringstid. I tillegg vil DLD innebære at skranken for utlevering av data blir høyere. Området er ikke tilstrekkelig lovregulert. I dag får politiet normalt utlevert data ved henvendelse til nettleverandørene. Med DLD vil det kreves mistanke om et alvorlig straffbart forhold og domstolsbeslutning. Det kan diskuteres om dette er en svekkelse eller en skjerpelse av personvernet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer