DNA dømmer og frikjenner

Earl Washington Jr. ble dømt til døden i Virginia i USA, og satt på dødscelle i ti år. Han var bare ei uke fra å bli henrettet. I dag er han en fri mann.

STAVANGER (Dagbladet): Den mentalt tilbakestående Earl Washington Jr. ble funnet skyldig i en voldtekt og et drap i 1982. En DNA-test sådde tvil om hans skyld. Da det ble funnet DNA-spor av to andre menn på åstedet, måtte Earl Washington frifinnes. Bioteknologien reddet livet og friheten til den dødsdømte.

DNA STÅR FOR noe så vanskelig som deoksyribonukleinsyre. DNA er menneskenes genetiske fingeravtrykk, vårt arvelige særpreg, kroppens ID-kort.

I løpet av få år er DNA blitt et nøkkelord for politiets etterforskning av alvorlige forbrytelser. En forbryter kan ikke lenger bare ta på seg hansker og trekke ullsokker over skoene, og siden føle seg trygg etter å ha begått en kriminell handling.

Den klassiske politietterforsker kommer slentrende til et åsted med ei veske over skulderen. Forsiktig børster han hvitt støv på flater hvor fingrer kan ha satt spor.

Kanskje er han heldig og oppdager et fingeravtrykk. Tilbake på kontoret sjekker han sitt register, og forhåpentlig får han en forbryter på kroken.

Slik var det før, for ikke så mange år siden. De kriminelle er blitt smartere, men ny teknologi setter politiet på sporet av stadig flere lovbrytere.

DNA-analyser har felt mange drapsmenn i Norge, og frikjent ikke så få dødsdømte i USA. Nitide undersøkelser på et åsted oppklarer grusomme forbrytelser.

POLITIETS TAKTIKERE studerer handlingen, miljøet, folks bevegelser i området. De er detektivene som tenker og analyserer, utelukker noen og sirkler inn andre. Ofte leder arbeidet mot en person som kan siktes for ugjerningen.

Men like gjerne kan det skje at taktikerne nøler og famler; verken vitneavhør eller andre spor bringer fram bevis som vil føre til en fellende dom.

Nå er det tid for finteknikerne som saumfarer centimeter på jakt etter mikroskopiske bevis. Et hårstrå, ørlite væske, hudcelle - alt som kan brukes for å utarbeide en DNA-profil. Materialet studeres ved Rettsmedisinsk institutt, som foretar flere tusen DNA-analyser hvert år. Bente Mevåg leder sporavdelingen ved instituttet, og sammen med sine elleve kvinnelige kolleger har hun et stort ansvar på sine skuldrer.

- Er du fisefin, har du ingenting her å gjøre. Du kan ikke være redd for å få fingrene borti noe ekkelt. Men det er givende, selv om det er skitne klær og vonde lukter, sa Bente Mevåg i et sjeldent intervju med NTB i fjor.

- Man kan finne biologiske spor fra deg etter bare å ha håndhilst da du kom. Og selv mange tiår etter en persons død, og i maskinvaskede klær, kan man DNA-teste, forklarte Mevåg.

ET VIKTIG VERKTØY under etterforskingen av Baneheia-drapene i Kristiansand var DNA-profiler. Kriminalsjef Arne Pedersen sier til Dagbladet at han ble overrasket over hvilke muligheter som lå i genteknologien.

- Men politiet kan ikke satse smalt og stole fullt og helt på DNA-analyser. Vi må også ha et persongalleri å kjøre DNA-profilene opp mot.

- I mange måneder jobbet folk ved Rettsmedisinsk institutt utelukkende med undersøkelser av materiale for oss. Dyrehår måtte skilles fra menneskehår. Det var enormt arbeidskrevende. Da gjennomslaget med DNA-profilen kom, utløste det en umiddelbar pågripelse.

- Hadde tradisjonell etterforskning ført til oppklaring av barnedrapene?

- Det blir bare spekulasjoner å si noe om det. Men rettsmedisinernes arbeid var imponerende. De kan finne DNA-profiler i mikroskopiske spor. Hudkontakt kan være nok, og DNA-profil kan også utarbeides fra hår uten hårrot, forklarer Kriminalsjef Arne Pedersen.

Kriminalsjefen i Kristiansand mener at politiet trenger mer informasjon og bedre rutiner for DNA-etterforskning.

- Biologiske spor, for eksempel sæd, nedbrytes etter kort tid. Derfor er det viktig å sikre spor tidligst mulig. Utviklingen går fort, nyvinningene må ikke gå politiet hus forbi, understreker Pedersen. Kristiansand-politiet vil evaluere Baneheia-etterforskningen, og kriminalsjef Arne Pedersen sier at Riksadvokaten får avgjøre om deres erfaringer skal distribueres innen politietaten.

POLITIJURISTER har framholdt at DNA-profilen holder som fellende bevis i en rettssak. Strafferettseksperter er mer forbeholdne, og peker på at DNA-profilen bare kan bevise at en gitt person har vært på et gitt sted. DNA-profilen beviser ikke at vedkommende har begått forbrytelsen på et gitt tidspunkt.

Rettspraksis er forskjellig. Norsk rett har også kommet til at DNA-profilen ikke var nok til å kjenne en tiltalt skyldig.

Professor Berthold Grünfeld har tatt til orde for å opprette et sentralt DNA-register over alle landets borgere. Han mener registeret er godt egnet til å oppdage og behandle sykdommer, ved siden av å være viktig for politiets etterforskning av alvorlige forbrytelser.

Direktør Georg Apenes i Datatilsynet mener forslaget er håpløst, og viser til faren for misbruk. Apenes mener hensynet til personvernet må veie tyngre enn fordelene ved et DNA-register. Foreløpig er det bare personer som er dømt for drap, voldtekt, grov vold eller narkotikaforbrytelser som kan DNA-registreres i Norge. Registeret teller rundt 500 navn.

FORSIKRINGSBRANSJEN har også kastet sine øyne på genteknologien. Kyniske forsikringstakere kan tegne skyhøye forsikringer mot sykdommer de er genetisk disponert for.

Samtidig forbyr norsk lov forsikringsselskapene «å be om, motta, besitte eller bruke opplysninger om en annen person, som er framkommet ved genetiske undersøkelser».

Dilemmaet er der allerede. En person som søkte om livsforsikring i Storebrand, la fram en genetisk test som viste at han ikke var bærer av et gen som ellers i familien hadde ført til alvorlig sykdom. Han ble nektet forsikring, fordi bioteknologiloven forbyr selskapet å vite om eller ta hensyn til slik informasjon.

ANALYSE: - Selv mange tiår etter en persons død, og i maskinvaskede klær, kan man DNA-teste, sier Bente Mevåg, leder for sporeavdelingen ved Rettsmedisinsk institutt. Begge foto: SCANPIX