Do re mi - Julie er løs

Et forventningens sus lå over Filmteatret. Der satt vi, utstyrt med små lapper, servietter, partyraketter og fulle av instruksjoner om passende oppførsel under forestillingen.

Instruksjonene var i grunnen greie nok - «la det stå til!». Og det gjorde vi. Så da Julie Andrews kom flagrende over åskammen der oppe på lerretet, viftet en entusiastisk sal med armene og jublet: «The hills are alive with the sound of music.» Vil du vite hva som egentlig bor i deg selv eller nabo'n, går det fra i kveld an å løse billett til syng med-versjonen av storsuksessen fra 1965, Rodgers og Hammerstein-musikalen «Sound of Music».

  • Filmen, i regi av Robert Wise, er et fenomen, og syng med-utgaven en ellevill opplevelse. En sjelden anledning til personlig å forbedre et verk, rett og slett, ettersom vi her inviteres til å bjeffe iltert mot skurkene, oppildne Julie med muntre tilrop og sprette rakettene ved hennes første kyss med Christopher Plummers kaptein von Trapp. Selv Oslos kinodirektør innrømmet i pausen å ha sunget med. «Og jeg synger aldri,» sa Ingeborg Moræus Hanssen helt troverdig. Personlig begynner jeg å småsippe hver eneste gang Julies klokkeklare røst klinger fra et eller annet skogholt. Det hjelper ikke hvor teatralsk det er at samtlige brister ut i sang ved hver givne mulighet i over tre strake timer.
  • Kan hende er vi her ved et slags poeng. At websiden «Christian Spotlight On The Movies» gir musikalen fem stjerner for moral, forbauser ingen. Om noen film kunne erstatte en programdiskusjon på KrFs landsmøte, er det denne - kanskje påført en trall om kontantstøtte til slutt. Men Maria von Trapps appell viser seg å være bortimot universell. Garvede kinogjengere med hang til såkalt smalere forlystelser, bryter for eksempel ut i heftige diskusjoner om hvilken Julie-sang som er best og nynner gjerne med i «Do re mi». En kjær kollega har sett «Sound of Music» 13 ganger, og det er jo langt fra rekorden. Antakelig er det de svært syngbare og holdbare låtene kombinert med et hjertelig budskap om håp og godhet for alle mennesker som bryter ned forsvarsverkene hos mange.
  • Nå ligger det mye komikk i opplevelsen av publikums helt fysiske medlevelse i denne skrekkelig prektige nonnens alpeeventyr. «Sing-along Sound of Music» er da også en vorspielsuksess blant unge i London, visstnok en særlig hit i homsemiljøer. Alle får sitt, altså, i en film som aldri kunne vært laget i dag. Vi har romantiske komedier og dansefilmer, men ingenting som Wises ektefølte eskapisme av en slagerparade. Fett nok, Wise. Dagsrevyen får vi jo ustanselig.