Både de internasjonale PISA/PIRLS-rapportene og årets nasjonale prøver peker på store utfordringer for norsk skole. Undersøkelsene konkluderer med at når det gjelder kunnskapsformidling og faglighet, kommer skolen til kort. Vi lever i et kunnskapssamfunn der kunnskap utgjør en nøkkelfaktor for endring og utvikling. Å kunne søke, forstå, skape og anvende kunnskap betyr kort og godt inngangsbilletten til aktiv og ansvarlig medvirking i dagens samfunn. Denne kronikken er et bidrag til kunnskapsminister Solhjells idédugnad.

Dette er en formidabel utfordring for skolen, og spørsmålet må stilles: Hvordan ruste norsk skole for en fremtid preget mer og mer av endring og fornyet kunnskap? Det finnes intet enkelt eller formelaktig svar på dette spørsmålet. Lite er vunnet ved å gjøre skolen til syndebukk. Vi står her overfor et mangefasettert problem - et kulturproblem - som kun kan løses gjennom at samfunnets beste krefter og kunnskapsressurser bidrar.

Kunnskapsministerens spontane reaksjon på de svake Pisa-resultatene var å invitere til en «nasjonal idédugnad» om skolen. I den sammenheng fremhevet han lærernes og lærerutdanningens betydning. Lærernes kunnskap må styrkes. Budskapet er: Vi må forandre den kunnskapskløft som finnes i norsk lærerutdanning til å bli et virkelig kunnskapsløft der universiteter og høyskoler går sammen om å bidra med sine ressurser til en ny lærerutdanning.