DEBATT

Dobbelt bokholderi i klimapolitikken

Norge bruker milliarder av kroner på klimatiltak som ikke virker.

FUNGERER IKKE: Den forrige regjeringens (her ved tidligere statsminister Jens Stoltenberg og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell) politikk har ført til utslippsvekst, skriver kronikkforfatteren som har skrevet boka «Drivhuseffekten - Klimapolitikken som forsvant», som kommer ut i dag. Foto:Nina Hansen
FUNGERER IKKE: Den forrige regjeringens (her ved tidligere statsminister Jens Stoltenberg og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell) politikk har ført til utslippsvekst, skriver kronikkforfatteren som har skrevet boka «Drivhuseffekten - Klimapolitikken som forsvant», som kommer ut i dag. Foto:Nina Hansen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Kjøp av klimakvoter er en av hjørnesteinene i norsk klimapolitikk. Det er mer «effektivt» å kjøpe klimakvoter i utlandet, enn å investere i klimatiltak i Norge, hevdes det. Resultatet har vært at norske klimagassutslipp har gått opp, mens de på papiret synes å gå ned. Utslippsøkninger hjemme, kompenseres for ved å kutte utslipp i fattige land, blir det sagt.

Men hva om klimakvotene ikke fungerer? Hva om pengene Norge investerer i land som Kina, Bangladesh og India ikke gir de utslippsreduksjonene de lover? Da sitter vi igjen med en politikk som ikke fører til utslippsreduksjoner, men heller utslippsvekst.

De siste to åra har jeg kartlagt norske klimakvotekjøp. Resultatene publiseres i dag, i boka «Drivhuseffekten - Klimapolitikken som forsvant». Funnene jeg har gjort er nedslående. Norske klimakvotekjøp fungerer ikke. De fleste av prosjektene Norge har investert i er lønnsomme fra før, og trenger dermed ikke støtte i form av klimakvotesalg for å bli realisert. Det betyr at de norske pengene ikke har bidratt til reelle utslippsreduksjoner, ut over dem som ville skjedd uansett.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer