Kjøp av klimakvoter er en av hjørnesteinene i norsk klimapolitikk. Det er mer «effektivt» å kjøpe klimakvoter i utlandet, enn å investere i klimatiltak i Norge, hevdes det. Resultatet har vært at norske klimagassutslipp har gått opp, mens de på papiret synes å gå ned. Utslippsøkninger hjemme, kompenseres for ved å kutte utslipp i fattige land, blir det sagt.

Men hva om klimakvotene ikke fungerer? Hva om pengene Norge investerer i land som Kina, Bangladesh og India ikke gir de utslippsreduksjonene de lover? Da sitter vi igjen med en politikk som ikke fører til utslippsreduksjoner, men heller utslippsvekst.

De siste to åra har jeg kartlagt norske klimakvotekjøp. Resultatene publiseres i dag, i boka «Drivhuseffekten - Klimapolitikken som forsvant». Funnene jeg har gjort er nedslående. Norske klimakvotekjøp fungerer ikke. De fleste av prosjektene Norge har investert i er lønnsomme fra før, og trenger dermed ikke støtte i form av klimakvotesalg for å bli realisert. Det betyr at de norske pengene ikke har bidratt til reelle utslippsreduksjoner, ut over dem som ville skjedd uansett.