Dobbelt så mye moral

«Haram» dytter viktige spørsmål inn i medias søkelys, men synes å henvende seg til en snever demografi.

FILM: Omar står med ett bein i et kriminelt norsk-pakistansk miljø preget av en streng æreskodeks, og ett i et kjæresteforhold med norske Silje som han ikke tør innrømme at han er forelsket i. Ved en tilfeldighet kommer det for en dag at Omars søster Amina, som ble antatt drept da hun flyktet fra et arrangert ekteskap i Pakistan, i virkeligheten er i live og bosatt på hemmelig adresse. Og for å gjenopprette familiens ære, legger Omar og fetteren Khuram ut på en reise gjennom et norsk samfunn hvor søsteren i all hemmelighet har bygget seg et nytt liv. 
     
Det er vanskelig å ikke sympatisere med hensiktene bak «Haram», men det er også vanskelig å hevde at de har resultert i noen videre god spillefilm. Mye av dette skyldes langt på vei at filmen tar utgangspunkt i en viss type norsk-pakistansk virkelighet, og at forpliktelsene til denne har gått på bekostning av dialogen med filmhistorien og visse dramaturgiske grunnbehov.

Ugjennomtrengelig psykologi
I castingprosessen har regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen prioritert fysisk tilstedeværelse fremfor skuespillertrening, og selv om dialogen iblant er noe stiv gjør nykommerne Elias Ali og Sohail Anwar jevnt over en god jobb i hovedrollene. De får imidlertid liten hjelp av regien, som preges av en tidvis svært uelegant virkemiddelbruk. Musikkbruken lar det aldri være tvil om hva man skal føle, og de ofte rotete videobildene er klippet sammen slik at hver scene fremstår som et løsrevet fragment.

Valget om å fremstille Omar som en moralsk tvilsom figur er både klokt og nødvendig, men samtidig forventer filmen at publikum har inngående kjennskap til miljøets æreskoder. For de som ikke har noen intuitiv forståelse av disse kodene fremstår Omars følelseskalde beslutning om å ta livet av søsteren som psykopatisk, og dermed blir man sittende uten noen reell mulighet til å forstå hans psykologiske og emosjonelle utvikling.

Så kan man naturligvis innvende at det er dette som er filmens budskap, men det er et tema for debattsidene.