Dobbelt standard i utviklingspolitikken

Hvilken mening har det at norske bønder dyrker tropiske blomster i drivhus, mens verdens tropiske områder flommer over av arbeidsledige landarbeidere, spør Petter Nore og Bjørne Grimsrud.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NORGE ER ET

av de land i verden som yter mest i utviklingsbistand i forhold til brutto nasjonalprodukt og det er bra, men utviklingspolitikk er mer en gavebi-stand. I dag går det en netto pengestrøm fra utviklingsland til industriland. Presidenten i Brasil, Lula de Silva, utfordrer nå industrilandene til å snu denne utviklingen. I Norge blir Lula møtt med stor politisk forståelse, men hva bidrar vi med i praksis? Det utviklingslandene ber om er muligheter til å utvikle sine egne økonomier og næringsliv. På de to viktigste områdene der Norge kan stimulere til utvikling av næringslivet i utviklingsland - økt samhandel og økte investeringer - er aktiviteten liten og på tilbakegang. Norge importerte i 2000 for bare ca én milliard kr fra verdens 49 fattigste land (MUL- landene). Dette tilsvarte 2 promille av norsk import.

TYPE PRODUKTER

og produksjonskapasiteten i mange utviklingsland er begrenset, særlig gjelder dette MUL-landene. Det er derfor bare innenfor noen få områder hvor disse landene i første omgang kan integreres i verdenshandelen. Landbruksvarer er kanskje det mest sentrale av disse varegruppene. Men landbruksubsidier i de vestlige landene, Norge inkludert, står direkte i veien for å øke handelen. Den vestlige verdens totale jordbrukssubsidier er på over 300 milliarder dollar. Dette er fem ganger så mye som verdens totale utviklingshjelp. Hver ku i Europa mottar en daglig støtte som er mer enn den daglige inntekten for 75 prosent av Afrikas befolkning. I løpet av det siste året har utviklingen gått i gal retning. USA har dramatisk økt sine jordbrukssubsidier. EU har bestemt at dagens svært høye subsidier skal fortsette fram til 2006. Norge bidrar med sine posisjoner i WTO til at den negative trenden kan fortsette.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer