Dobbelt undertrykt

«Jeg er kurder og jeg er kvinne. Det betyr at jeg er dobbelt undertrykt.» Slik begynner en av historiene i Karoline Frogners «Portrett av en nabo», der åtte kvinner med Norge som nytt hjemland forteller sin historie.Vi kan ha hastet forbi dem på gata. Kanskje bor de i oppgangen bortenfor oss. Hva vet vi om dem? Ingenting! Fordi vi ennå ikke har banket på deres dører og ønsket dem velkommen til landet vårt. Mens jeg leser denne boka, husker jeg plutselig Naeem Azam, en ung pakistaner, og hans nyttårsønske i 1987. Jeg laget en enqujte i Dagbladet og spurte forskjellige mennesker hva de ønsket seg i det nye året.

  • «At hver og en nordmann bruker det nye året til å bli kjent med én utlending,» sa unggutten.Har vi gjort det? Har vi laget en liten plass i livene våre til en av de mange som er flyttet til Norge? Ikke fordi de så gjerne ville til dette iskalde landet. Men fordi visum til Norge betydde liv eller død for dem. Mens novembermørket omslutter oss og føttene subber i slaps og regn, drømmer de om hjemlandets «mangotrær og sommerfuglene, store som barneansikter».«Jeg ville ikke reise fra mine, jeg ville ikke i eksil, jeg ville være hos mannen min, hos mitt folk i Chile... nå satt jeg alene på flyet til Europa... jeg gråt og gråt,» skriver en av kvinnene. En annen sier: «Her er det fred, men jeg trives ikke her. Det er ikke her jeg hører til... » Vi svarer dem med rasisme og forakt, de blir et ubehag i vår tilværelse. «De kunne vært et blomsterknippe,» skriver biskop Rosemarie Køhn i bokas forord.
  • Det er en liten bok Karoline Frogner har redigert, bundet sammen av hennes egne erfaringer og sinne. Måtte harmen være smittsom, og måtte de bli lest, disse bøkene som etter hvert formidles til oss fra de nye norske stemmene. Tidligere i år utkom Loveleen Kumars «Mulighetenes barn», der barn og unge skriver sine liv i brevs form. I fjor kom Sosan Asgari Mollestads «Safran». Alle bærer de på en kulturell bagasje vi overser, en kultur som kunne berike oss.
  • Vi velger å avvise dem, vi velger å overse at kanskje våre egne barn er blant dem som mobber og stenger nye nordmenn ute fra skolemiljøet. Flere av høstens ungdomsbøker har nynazisme og rasisme som tema. Mange ungdomsbokforfattere er lærere, de ser og hører. De beretter fra virkelighetens hverdag. Lærere, foreldre: Karoline Frogner og Loveleen Kumars bøker kan bidra til å forandre våre holdninger. Innsikt venter mellom bokpermene.