HIJAB og menneskerettigheter: Yvonne Dehnes, som var redaktør for Hege Storhaugs ny bok om hijab på Kagge forlag, forsøker seg med rødblyantens «det er feil» i sitt apologetiske forsvar for Storhaugs anti-islamske korstog, uten at hun selv har gjort hjemmeleksen.

I en kronikk i Dagbladet 1/12 skriver hun: «Mange betrakter religionsfrihet som en viktigere verdi enn menneskerettigheter som likeverd og likestilling. I et liberalt samfunn bør det ikke være slik.»

Menneskerettighetene handler ikke, som man tror i Norge, om liberalistiske individuelle tanker, om likestilling mellom kjønn og privat handlingsrom. Menneskerettighetene er familiens og religionens forsvarer.

Utgangspunktet er riktignok frihet, likhet og brorskap, men loven slik den ble formulert er basert på familien og trosfrihet. For amerikanere og mesteparten av verden er frihet sterkt forbundet med retten til å utøve sin tro og retten til å oppdra barna som man vil. Artikkel 12, 16 og 26 beskytter familien, gjør foreldrene ansvarlige og definerer familien som den naturlige enhet.

Artikkel 18 er den sentrale lov som beskytter religionens frihet, den gir «frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Religionsutøvelse er med andre ord menneskerettighetene. Man må gjerne mislike det, men det er Storhaug og Dehnes som snakker menneskerettighetene imot.