ALDRI HAR DET vært demonstrert tydeligere: Den europeiske flyktningpolitikken har handlet om en blanding av retten til å søke asyl, og grunnleggende vilje til å hindre retten til asyl, av velmenende prinsipper, og kald pragmatisme, og av altruisme på den ene siden, og dumping av mennesker på den andre siden. Vi ser det tydeligere enn noe gang langs flyktningruta gjennom Balkan, som nå for det meste er stengt.

På grensa mellom Hellas og Makedonia står ti-tusenvis av flyktninger fast. De nektes å passere grensa, og rasende og fortvilte flyktninger har blant annet brutt gjennom gjerdet ved hjelp av en rambukk av stål. Grensepolitiet bruker tåregass mot flyktningene, og flyktningene er fanget i en farlig skvis av drøm og virkelighet, av løfter og brutte løfter.

GRUNNEN ER AT Østerrike før helga delvis stengte sin grense for flyktninger. De tar imot et maksimum på 80 asylsøknader hver dag, og lar 3 200 passere landet på vei til Tyskland eller andre land. Det er langt under de mer enn 10 000 som kom hver dag i fjor høst, og langt færre enn det som er ventet når våren kommer.