BEKYMRING SOM VÅPEN:  Venstresiden har overtatt samfunnets bekymring for ekstremisme og gjort det til sitt eget våpen, skriver Rustad i dette svaret til Shoaib Sultan (bildet) og Linda Alzaghari. 
Foto: Espen André Breivik
BEKYMRING SOM VÅPEN: Venstresiden har overtatt samfunnets bekymring for ekstremisme og gjort det til sitt eget våpen, skriver Rustad i dette svaret til Shoaib Sultan (bildet) og Linda Alzaghari. Foto: Espen André BreivikVis mer

Dobbeltspill

Venstresiden - og nå islamistene - har gitt seg selv mandat til å brennmerke og stenge ute. Det offentlige rom blir preget av frykt.

Debattinnlegg

Skreller man vekk alle insinuasjoner og stråmenn, oppdager man en overraskende innrømmelse i Shoaib Sultan og Linda Alzagharis svar til meg 12. juni. De bekrefter at Sultan skrev til arbeidsplassen til en kjent samfunnsforsker og spurte om ledelsen gikk god for forskerens avisartikler. Vedkommende er blant våre mest respekterte på sitt felt, innvandring. Det var både naturlig og relevant at vedkommende undertegnet med arbeidsplass. Men Sultan ville vite - sånn helt uskyldig - om arbeidsplassen var klar over hva personen skrev. Synes de det var greit at forskeren sto frem som tilknyttet dem?

Dette er en oppsiktsvekkende demonstrasjon av hvordan man forsøker å skaffe seg innflytelse ved intimidering. Det var et angrep på den politiske frihet, ytringsfriheten og forskningsfriheten. Er dette dialogens mørke side? Var han generalsekretær for Islamsk Råd den gangen? Sultan har lenge posisjonert seg som talsmann for en konservativ sunnimajoritet. Når han skriver er det ikke privatbrev. Mottaker må ha blitt overrasket, kanskje skremt. Budskapet var ikke til å misforstå. Forskeren skulle få en liten advarsel. Sultan kom ingen vei. Arbeidsgiver avviste problemstillingen. Hvor mange andre tilsvarende brev har han skrevet? Linda Alzaghari forsøker å unnskylde sine trusler med at disse menneskene fortjener å bli angitt til arbeidsgiver.

Venstresiden - og nå islamistene - har gitt seg selv mandat til å brennmerke og stenge ute. Det offentlige rom blir preget av frykt. Det er mer enn betenkelig at dusinvis forskere, NGO?er og andre har en samfunnssyn som gjør en stor del av befolkningen til en potensiell indre fiende. Kombinasjonen ideologi og mangel på sperrer, forgifter samfunnsklimaet. Venstresiden har overtatt samfunnets bekymring for ekstremisme og gjort det til sitt eget våpen. Det får en ny dimensjon når sosialister og islamister ser ut til å ha funnet hverandre.

Tor Bach er et ytterpunkt. Men hans rabiate utfall står ikke alene. Alle som har gått i Vepsens nye styre hefter for hans språk. Også Dagbladet. De er eksempler på en offentlighet hvor man konkurrer om hvor dypt man kan synke. Hysteriet ligger på lur hos både islamister og sosialister når man trår dem for nær.