Død - men skrekkelig i live

I dag ville Alfred Hitchcock fylt 100 år. På fredag den 13. selvsagt.

- Hadde Alfred Hitchcock levd i dag ville han nok laget svært brutale filmer. Etter «Psycho» prøvde han seg stadig på det. Husk at Hitchcock var beskrevet som sadist, sier mangeårig filmskribent Atle H. Boysen.

Mannen som gjorde voksne mennesker redde for dusjforheng og ga dem angstanfall når de hører flaksende fugler, ville i dag, passende nok fredag den 13, fyllt 100 år. Men mannen bak filmer som «Psycho», «Fuglene» og «Vertigo» tok sitt siste åndedrag for 19 år siden.

- På grunn av en streng sensur brukte han alle virkemidlene han kunne. Han var derfor spekulativ. Et annet varemerke ble hans sorte humor, sier Boysen.

«HITCH», SOM VAR hans kallenavn, vokste opp i en streng katolsk familie. Det sies at faren en gang sendte ham til politistasjonen med en lapp. Den ble lest, og Hitch ble puttet i en celle for ti minutter. Da han ble løslatt, sa politiet at dette skjer med gutter som ikke er snille. Hitch skal siden ha vært redd for politiet. Redd for å straffe andre ble han derimot ikke. Han skal ha sagt at målet var å la publikum lide mest mulig.

- Det klarte han ved å ta i bruk nye filmteknikker, både kameraeffekter og vinkler var oppfinnsomme. I tillegg ble han en spenningens mester ved å bare antyde hva som skulle skje. I det som ikke ble sagt, lå det viktigste momentet, mener Boysen.

FILMKARRIEREN begynte han som filmtittel-designer i London 1920, og fikk etter noen år sjansen til å regissere sin første film, helt naturlig kalt «Number 13». Den ble aldri ferdig, da studioet gikk konkurs. Men i 50 år etter skulle Alfred Hitchcock sette sitt preg på filmhistorien. Og selv en dårlig film ble bra butikk for thrillermannen.

- De aller fleste av hans spenningsfilmer holder fremdeles klassikernivå for dem som tåler å se film i svart/hvitt, sier Boysen. Hitchcock var innom mange temaer, men han holdt seg hele tiden til spenningssjangeren. Det er i dag unikt og en av grunnene til at ingen ennå kan arve Hitchcocks trone, mener Boysen.

- De aller fleste regissører som holder på med spenning og skrekk er nødt til å hedre Hitchcock i sitt arbeid. Få ting blir gjort idag som ikke han har gjort før, avslutter Atle H. Boysen.

Boysens Fem på topp:

1. Psycho (1960) Anthony Perkins, Vera Miles og Janet Leigh.

Historien om den forrykte motelleieren Norman Bates er hans mest skremmende, selv om det er i publikums fantasier det meste foregår. Inneholder filmhistoriens mest kjente dusjscene.

2. Rear Window (Vinduet mot bakgården) (1954) James Stewart og Grace Kelly.

En mann fantaserer om hva som skjer bak naboens vinduer. Her utnyttes fargefilmen med psykologisk intensitet. Sitrende spennende.

3. By North West (Med hjertet i halsen) (1959) Cary Grant og Eva Marie Saint.

Nok en gang kampen mellom uskyld og onde intriger. Cary Grant spiller en reklamemann som ved feil blir innblandet i mord og spionasje. Dette var Grants fjerde og siste Hitchcock-film. Nominert til fem Oscars.

4. Rebecca (1940) Med Joan Fontaine og Laurence Olivier.

Hans første amerikanske film. Romantisk bestselger av Daphne Du Maurier som mesterlig ble omgjort til et mørkt psykologisk drama. Fikk Oscar for beste film.

5. Dial M For Murder (Ring politiet) (1954) Ray Milland og Grace Kelly.

En stålkald, men sjarmerende ektemann forsøker via en mellommann å ta livet av sin kone. Klassisk krim med utsøkt humor.